Sentrale tekster i NT med tanke på å belyse kristendommens kjerne

Stikkord til en dobbeltforelesning ved HiST Alu 4.kl 28.9.99. av Svein Sando

Jesu fødsel

Lk. 1: Maria, Guds mor

  • Jomfrufødselen viser at Jesus er både av Guds slekt og menneskers slekt.
  • Oldkirken spekulerte på hvem Jesus var. Et mennesker? En gud? Noe midt i mellom? Begge deler! Da blir jomfrufødselen viktig fordi det sikrer slektskap med både Gud og mennesker.

Lk 2: Julefortellingen

  • "Skjedde i de dager". I historien, tidfestet. Ikke en tidløs myte, men et inngrep i tiden.
  • "Davids hus og ætt": Jesus oppfyllelsen av løftene om en ny David, en konge, en salvet (Messias)
  • "Ikke rom i herberget": Ikke plass i det gode selskap, men en fremmed i verden. Jfr julefortellingen hos Johannes: Joh.1.11: "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham."
  • Lovprist av gjeterne. De også utstøtt og blant de minste i samfunnet. Jesu liv ellers ble mye blant de utstøtte og små i samfunnet.
  • Engelsangen: En frelser er født. Jesus kommet ovenfra til menneskenes beste.
  • Matteus har historien om de vismennene. Symboliserer det universelle, Sprenger Davidsslektens jødiske ramme. Gavene symboliserer både kongeverdighet (gull, røkelse) og død (myrra). Jfr palmesøndag og langfredag.
  • Inkarnasjon = Gud tar på seg kjøtt og blod i mennesket Jesus fra Nasaret

Den barmhjertige samaritan

Lk 10.25-37

  • v.25 Hvem spør? En lovkyndig. Hensikt: Sette Jesus på prøve. Dvs han er ikke personlig (eksistensielt) interessert i svaret, men bare for å fange Jesus i ord.
  • Hva skal man gjøre for å evig liv? dvs spørsmål om frelse.
  • Svar: Det dobbelte kjærlighetsbud
  • v.28: Gjør så og så - så skal du leve evig!
  • Jesus gir et svar ad gjerningsrettferdighetens vei - men klarer noen å gå den??
  • "Hvem er min neste?" - Den lovkyndige spør for å rettferdiggjøre seg selv.
  • Så følger eksempelfortellingen om den barmhjertige samaritan.
  • Den er blitt stående som nesten selve innbegrepet på kristen etikk.
  • De som man forventer omsorg av, går forbi.
  • Den som ingen plikt til det har, viser praktisk omsorg.
  • Samaritanerne et "fremmed" folkeslag, som ikke var gode nok for jødene.
  • Lovens krav går utover det man normalt forventer.
  • Kritikk av fariseernes praktikable lov. Jesus skjerper krava for de som vil gå selvrettferdighetens vei.

Didaktisk

  • Den narrative etikk sier at fortellinger er den beste måten å lære etikk på. Fortell, dramatiser, tegn, form osv fortellingen uten å formane eller moralisere. Fortellingen er sterk nok i seg selv.
  • Veiledningen om "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv"

Den rike unge mann

Lk. 18.18-27

  • Samme struktur som over.
  • Hva skal jeg gjøre?
  • Svar: budene i skjerpet fasong.
  • Hvem kan da bli frelst? Umulig for mennesker, men mulig for Gud.

Jesus og barna

Lk 18.15-17

  • Ta i mot Guds rike.
  • Barna modell i mottagelsen.
  • Hva skiller de fra voksne? Neppe uskyld. Kanskje tillit, åpenhet, lek?

Didaktisk

  • Egner seg som fortellingsstoff i småskolen, men er altså ikke oppført i L97 direkte.

Sakkeus

Lk 19-1-10

  • Se og bli sett.
  • Jesus bryter sosiale grenser.
  • Møtet med Jesus førte til endring i livet.
  • Frelse til dette hus før han får anledning til å gjøre opp.
  • Oppgjøret er resultatet av frelsen.
  • Frelse først, gode gjerninger dernest.

Didaktisk

  • 4.klasse i L97. Fortellingsstoff med både mulighet for videre arbeid både om kristen tro og om etikk.
  • Kristen tro: Jesus bryr seg om alle, også de som ellers er utstøtt. Tro er å oppsøke Jesus.
  • Etikk: Når man innrømmer gale handlinger, kan det føre til at man må gjøre opp for seg og betale tilbake det man for eksempel har stjålet. Kan aktualiseres i barn som nasker. Godt å si det slik det er for å komme ut av dårlig samvittighet og for å kunne se folk i ansiktet etterpå uten skam.
  • Skam og skyld-problematikk. Passer også i høyere årstrinn.

Påsken

  • Dramatisk historie. Egner seg til billedskaping og drama.
  • Palmesøndag: Jesus er konge, men annerledes. Jfr julefortellingen.
  • Skjærtorsdag: Nattverden innstiftes. Ny pakt som avløser en eldre, nemlig Moseloven og Sinaipakten. Bryter med en stivnet jødedom. Ny pakt profetert i GT: Jer 31.31ff
  • Judas-historien: fra svik til undergang
  • Peter-historien: fra svik til oppreising
  • Jesus ble alene igjen.
  • Rettergangen: spott og spe. Dømt for blasfemi. Pilatus gir etter for press.
  • Jesus død: Ny spott. Men en røver innrømmer egen skyld, appellerer til Jesus og blir frelst. Tempelforhenget revnet. Understreker den nye pakts avløsning av den gamle (GT).
  • Oppstandelsen: Jesus er sterkere enn døden. Viser at han er Guds Sønn. Paulus legger all vekt på oppstandelsen i 1Kor.15.

Didaktisk

Romerbrevet

1.16-17:

  • Evangelium: Jesus-historien.
  • Gud ble menneske for å frelse mennesket pga syndefallets dom.
  • Guds kraft til frelse. For alle som tror. Troen sentral.

1.18-3.20:

  • Oppgjør med gjerningsrettferdigheten (det at man kan fortjene frelsen ved å være snill og grei) slik som Jesus tok et oppgjør med fariseernes og de lovkyndiges gjerningsrettferdighet. Les 3.20

3.21-26:

  • Frelseslæren. Juridisk tenkning.

6.3-5:

  • Dåpen som det middel som knytter den dype kontakten mellom Jesus i påsken og den troende. Dvs at dåpen frelser, i følge Luthersk mm forståelse.

8.1-17:

  • På frelsens grunn leves de nye livet, dvs gjerningene kommer også her etter frelsen. Man er ikke snill og grei for å tekkes Gud, men fordi Gud har tekket menneskene på forhånd.

8.18-23:

  • Eskatologi (læren om de siste ting). Også naturen skal nyskapes.

Denne artikkelen er vist 6877 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999). Sentrale tekster i NT med tanke på å belyse kristendommens kjerne. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 18.07.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=65&nid=1