IKT som læringsmedium

Fagdag i høgskolepedagogikk på HiST 14.5.01

Utdrag av notater fra fagdagen, tatt av Svein Sando. Notatene er redigert noe slik at rekkefølgen ikke alltid samsvarer med slik de ble framført. Egne tilføyelser er satt i klammerparentes [ ] og rød farge.

Fagdagens eget nettsted

Finn Bostad: IKT og læringskultur

Finn Bostad er førsteamm. på Anvendt språkvitenskap, NTNU

  • Det er en illusjon at bare man lager teksten lagt ut på veven fin nok, så går læringen lettere.
  • Derimot er interaksjon med mennesker ønskelig.
  • Det er ulike nivåer på det nettbaserte undervisningstilbudet:
    • Presentasjon av faglig innhold. (Men innhold har vi vel nok av...)
    • Faglig interaksjon mellom studenter og lærere.
  • Det meste av såkalt undervisning på Internett er remediering av (gammelt) innhold, men dette er ikke det samme som undervisning!
  • Interessant er det at MIT legger ut alt innhold fritt på nettet [i Open Course Ware], fordi det er ikke innhold de "selger", men et samarbeidsmiljø mellom lærere og studenter.
Nettbasert undervisning:
  • Ved en omlegging fra tradisjonell undervisning til nettbasert, må man påregne at det i de fem første årene kun er merarbeid. Først etter så lang tid kan man påregne ressursmessige gevinster.
  • Lærerens rolle endres fra å være formidler til å være veileder.
  • IKT-basert læring må ha en læringskultur basert på et sosialkonstruktivistisk syn på læring, dvs at kunnskap aldri kan overføres men må produseres av den som skal lære. Kun informasjon kan overleveres.
  • Det kreves en ny type grunnkunnskap for studenter i IKT-støttet undervisning. Særlig er det viktig at de kurses i gruppedynamikk og samarbeidsteknikker [tilpasset IKT-mediet] som det første de møter.
  • Alternative former for evaluering må utvikles som samsvarer med den nye studiemåten, som legger vekt på mapper, øvinger og prosesser. Eksamen må slutte å være kontroll og heller være en del av læringen. [Det er vel nettopp slik arbeidslivet fungerer og som for lengst er innarbeidet på hovedfagsnivå og over der arbeidsproduktet (avhandlingen) er både læring og evalueringsobjekt.]
Nettdidaktikk må legge til rette for
  • en utvikling av studentsentrere læringsformer som supplement til tradisjonelt mer lærerstyrte former
  • økt vektlegging av egenutvikling og konstruksjon av kunnskap sammen med andre, på bekostning av etablert pensumstyrt kunnskap,
  • å etablere et samhandlingsrom til erstatning for individorienterte prosesser,
  • å nytte de elektroniske medienes mulighet for økt fleksibilitet mhp tid og rom.
  • å gå tilbake til Platons Akademi der man vandret i hagen sammen med studentene

Jarle Larsen (HiST AITel)

  • Man må bruke mye tid på å få gruppene til å fungere godt.
  • Maks fire i hver gruppe fordi terskelen øker med antallet og for å unngå gratispassasjerer.
  • Gruppen bør ha en leder og en arbeidskontrakt.
  • Ved studentprosjekter bør de få maler som hjelper de med prosessen. Av gruppene bør det kreves ukentlige rapporter. De må også løse obligatoriske oppgaver og underlegge seg gruppesamtaler [med veileder?].

Terje Rydland (NTNU): Datamaskinen som et kreativt læringsverktøy

PC kan virke konserverende:

  • Hvis vi bruker IKT til å gjøre det samme som vi gjorde før, da flytter vi bare veggen, vi sprenger den ikke. Eksempler på veggflytting:
    • Multimedia - lærebøker på skjerm
    • Tilpasse nytt verktøy i eksisterende skjema, slik som fra blyant til Word
    • Klasserommet på nettet der man erstatter en sosial interaksjon med en nettinteraksjon. [Dette er vel en kritikk av å erstatte en ansikt-til-ansikt (ATA) dialog i gruppe med et nettbasert diskusjonsforum. Siden vi og flere ønsker å bruke slikt eForum, må vi søke å bruke på en annen måte enn til en erstatning for ATA, fx ved å legge vekt på særegenheter ved eForum som går på det asynkrone som gir bredere deltagelse enn ATA som gjerne favoriserer de munnrappe og taleføre, noe som ikke alltid fremmer refleksjon fordi refleksjon ofte krever tid og modning.]

Derfor må vi lete etter en ny måte å gjøre tingene på. Hva er kvalitativt nytt?

  • "Computer litteracy" [ferdigheter i bruk av datamaskin]. For å klare å gjøre noe nytt må man tilegne en tilstrekkelig ferdighet i bruk av PC slik at man kan skape noe nytt ved hjelp av mediet. Samtidig er det nok å kunne mestre enkle verktøy som kan læres uten å investere mye tid og krefter. [Dette er da en ferdighet som både student og lærer må besitte. Altså er det viktig i starten av et nettbasert studium å bringe studenten opp på et tilstrekkelig ferdighetsnivå i bruk av PC. For at det nivået ikke skal oppleves for vanskelig å nå, må også den programvaren skolen venter skal bli brukt ikke være for komplisert eller for omfattende.]
  • Nye aktiviteter:
    • IKT-verktøyet kan brukes til å lage nye type produkter. [Her kan man tenke på presentasjoner fx i Powerpoint eller ved at studentene lager egne nettsider. Disse kan innholde bilde og lyd og animasjon om man ønsker å lære seg slike teknikker.]
    • Egen pedagogisk programvare kan utvikles. [Sett i forhold til Bostads innlegg bør det være mer enn presentasjon av innhold. ]
    • Studenten må lære seg å uttrykke seg ved hjelp av verktøyet. [Dette gir praktisk øving i computer litteracy samtidig som et fagstoff presenteres, dvs i tråd med en sosialkonstruktivistisk læringsmodell.]

Multimedia (MM)

  • MM er presentasjon av data som skaper inntrykk, men fører dette til læring?
  • MM presenterer ofte stoff fragmentert [og det fremmer ikke alltid refleksjon].

Denne artikkelen er vist 6603 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2001). IKT som læringsmedium. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 17.12.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=79&nid=1