Inngår i:
Kirkesamfunnene - et kompendium.
1. Konfesjonskunnskap - innledning
Innledning, innfallsvinkler og metoder
av cand.tehol. Svein Sando, opr. aug.1998, sist revidert 6.3.2003
Innledning
Slå opp i en lørdagsavis i en større by
under "religiøse møter", og der finner du
kirkefloraen listet opp: Betania, Frelsearmeen, Maran Ata,
Den nyapostoliske kirke, Bydelskirken, Frikirken,
Misjonskirken, Metodistkirken, Domkirken, Den katolske
kirke osv. Det er denne flora som er vårt tema
på dette kurset. Så spørs hvordan vi
skal vinkle dette. Hvilke innfallsvinkler fins det
når man skal studere kirkemangfoldet?
Innfallsvinkler og synsmåter
Lærebokas innfallsvinkel er å ta for seg hvert
enkelt kirkesamfunn, i alfabetisk rekkefølge, og la
representanter for hver enkelt greie ut om seg selv. Hva
slags ting kommer de så inn på, når de
greie ut om seg selv? Jo, følgende ti emner og
vinklinger brukes i presentasjonen av de ulike
kirkesamfunnene. [Jeg har føyd til et stikkord til
slutt som knytter aspektet hen til et bestemt
fagområde.]
-
Historisk utvikling, internasjonalt og i Norge.
[historie]
-
Organisering av kirkesamfunnet, forholdet til
staten, kirkerett, embetsstruktur [ekklesiologi, jus]
-
Utbredelse, statistikk og geografisk utbredelse
[statistikk, geografi]
-
Lære, herunder slikt som
frelseslære, skriftsyn, kirkesyn, sakramenter
(el.l), læren om de siste ting, kvinnesyn,
tradisjonens plass [systematisk teologi]
-
Gudstjenesteliv, liturgi og kult, [liturgikk]
-
Samværsformer og menighetsliv,
religiøs erfaring, karismatikk [sosiologi]
-
Livsførsel, fromhet [deskriptiv etikk]
-
Misjon, evangelisering [missiologi]
-
Nestekjærlighetsarbeid [diakoni]
-
Økumenikk, forholdet til andre kirker
[økumenikk]
Det er med andre ord en rekke vinklinger man kan legge for
å studere kirkesamfunnene. Kanskje kunne man funnet
enda flere, eller skille ut noen delaspekter. Nå er
ikke poenget å gjøre vinklingene for
mangfoldige. De henger dessuten sammen, og oversikten
mistes hvis testspørsmålene er for smale eller
for sære.
Historisk har vinklingene vært gjort ut fra få
eller bare én vinkling. Ordet konfesjonskunnskap er
nettopp en slik levning etter hvordan dette faget startet,
nemlig som et studium i de ulike kirkenes konfesjoner,
altså bekjennelser. Det ble derfor kalt "symbolikk",
ut fra betydning symbol = trosbekjennelse. Noen kjenner
kanskje det ordet fra uttrykket "symbolum apostolicum" -
den apostoliske trosbekjennelse. Her studerte man
altså kun de offisielle læreskriftene til et
kirkesamfunn, f.eks. den før nevnte Apostolicum,
eller den lutherske Confessio Augustana fra 1530.
Noen ulike lærebokforfatteres
innfallsvinkler
Faget etter hvert utvidet til å omfatte flere av de ovennevnte
emner. La oss se litt på hvordan tre ulike norske
lærebøker og en utenlandsk religionshistorie
gjør dette. Hva slags briller bruker de når
kirkesamfunn og religioner skal behandles?
Einar Molland (1953, 1961, 1976)
Einar Molland var professor i kirkehistorie ved
Teologisk fakultet i en årrekke. I 1953 gav han ut
boken "Konfesjonskunnskap: Kristenhetens trosbekjennelser
og kirkesamfunn". Den kom i nye utgaver og nye opplag, den
siste i alle fall så sent som i 1976. Molland
skjelner mellom konfesjonskunnskapens oppgave og metode, og
ordning av stoffet. Om oppgavene og metoden sier han at den
kan være deskriptiv, historisk forklarende,
analytisk, komparativ og dermed vurderende (Molland
1976:11). Stoffet (kirkesamfunnene) ordner han i tre
hovedkategorier:
1. En høyre eller venstrefløy.
"Høyre dekker da slike karakteristiske genskaper som
konservatisme, tradisjonsbundethet og formrikdom." (Molland
1976:15). De på venstresiden er, eller kanskje
rettere: var, da motsatt mer forkastende i forhold til det
overleverte; særlig kultus og ethos stod gjerne
lagelig til for kritikk. Kirkesamfunnene kan slik plasseres
i forhold til hverandre og gjerne slik at høy alder
på et kirkesamfunn tyder på plassering mot
høyre og tilsvarende ung alder på
venstrevridde kirker (Molland 1976:15). Skulle vi bruke
dette skjema på de kirkesamfunnene som er i
vårt pensum, ville vi antagelig få en slik
ordning:
Pinsebevegelsen - Baptismen - Metodismen - Reformert
- Luthersk - Anglikansk - Katolsk - Ortodoks
2. Man kan dernest betrakte kirke sosiologisk, som
kirker eller sekter. Ordet sekt er belastet, mente allerede
Molland, og mener med det "anstaltkirker" eller
"foreningskirker". Poenget hans er at han vil reserve ordet
"kirke" for de samfunn som ser seg som hele folkets kirke
og som dermed i praksis oftest også baserer seg
på barnedåp. En "sekt" er tilsvarende eksklusiv
og søker den rene menighet. I praksis avviser slike
gjerne barnedåpen fordi den spør etter
menneskets bevisste frivillige tilslutning. Stort sett
mener Molland at det er sammenfall mellom
høyrefløyen og "kirke", og
venstrefløyen og "sekter" (Molland 1976:16).
3. "For å kjenne et kirkesamfunns
særpreg må man kjenne både dets
lære, dets kirkeforfatning, dets kultus og dets
ethos", sier Molland (1976:16). Dette er et ganske utbredt
typeskjema, enten det her er i firedelt form, eller
også i tredelt form (da utelater man
kirkeforfatningen) under betegnelsene mythos (lære),
kultus, ethos. Med ethos menes ikke her etikk i
tradisjonell forstand, men den faktiske, sosiologisk
beskrivbare livsførsel som menighetslemmene hyller
eller fører. Mollands fire kategorier står i
et forhold til hverandre. Noen påvirker de andre. I
lutherdommen er læren det dominerende, mens i
katolisismen er det kirkeforfatningen, i følge
Molland (1976:16). Den ortodokse kirke har sitt
utgangspunkt i det kultiske liv. Ethos er førende i
puritanismen - og kanskje i deler av pietismen?
Jeg kommer i det følgende til å referere til
denne firedelingen som om den skulle være oppfunnet
av Molland. Det er på ingen måte tilfelle.
Molland sier selv at denne måten å betrakte
kirkesamfunnene på ble innført av Philipp
Marheineke som var professor i Berlin på 1800-tallets
første halvdel. (Molland 1961:14)
Carl Fredrik Wisløff (1974)
På samme måte som Mollands ovennevnte bok var
et resultat av forelesninger for teologiske studenter, var
kirkehistorieprof. på MF Carl Fr. Wisløffs bok
"Kristne kirkesamfunn" fra 1974 blitt til samme
bakgrunnsmateriale. I innledningskapitlet som vi er
interessert i her, finner i igjen mange av Mollands
synspunkter. Han presenterer raskt de fire typene:
lære, organisasjonsformer, gudstjeneste og
fromhetsliv (Wisløff s.9). Han skjelner
også mellom "kirke" og "sekt" på samme
måte som Molland, men problematiserer mer hvor
treffende denne oppdelingen er på en del
kirkesamfunn, bl.a. ut fra ståsted:
"For eksempel vil metodismen lett ta seg ut som "sekt"
når den ser en i et land som totalt sett
domineres av en luthersk folkekirke, mens den i USA er
ett av de største kirkesamfunn og har flere av
"kirkens" kjennetegn enn av "sektens". (Wisløff
1974:11)
Wisløff nevner en tredje type, nemlig den
mystiske individualisme som legger ensidig vekt
på indre åndelige erfaringer mens de ytre
ordninger blir uvesentlige (Wisløff 1974:11). De vi
i dag vil kalle karismatikere faller inn under denne
kategori.
Wisløff advarer også mot å la slike
typer og vinklinger bli brukt for bastant. Da kan man miste
mye av særpreget og mangfoldet ved et kirkesamfunn.
Brynjar Haraldsø [1] (1993)
La oss også se på vår egen lærebok:
"Kristne kirker og trossamfunn". Det historiske aspektet er
utgangspunktet, sier Haraldsø, men legger til at
hovedvekten "ligg likevel på det aktuelle" (s.14).
Konfesjonskunnskapens oppgaven er altså historisk
beskrivelse ført helt fram til vår egen tid.
Haraldsø har også en firedeling, men hans
opplisting er noe endret med hensyn på kategorier:
"tru, lære, kultus og ethos" (s.15). De fleste andre
slår lære og tro sammen. Haraldsø synes
å skjelne mellom troens objekt: den treenige Gud, og
hva tro og frelse er, altså lære. I denne
firedelingen er organisasjon utelatt. Men saken har han
med, ja faktisk mer utbygd enn de to ovennevnte. Han legger
vekt på at organiseringen av kirkene kan
gjøres etter tre hovedmodeller: episkopal,
synodal eller synodal-presbyteriansk og
statskirkelig (s.16f).
Ninian Smart (1989)
Ninian Smarts standardverk i religionshistore, "The World's
Religions" er også brukbar til å beskrive
variasjoner innen en og samme religion. Han operer med syv
dimensjoner (Smart s.12-21):
Smart's dimensions
|
Nærmere utdyping og eksempler
|
1. Practical and ritual
|
Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon,
formelle og utformelle ritualer
|
2. Experiential and emotional
|
Religiøse erfaringer og følelser
knyttet til utøvelse eller møte med
religionen: omvendelse, åpenbaring, syn,
opplevelse av det numinøse (R.Otto: mysterium
tremendum et fascinans), mystiker-erfaringer,
frelsesvisshet, følelser utløst av og i
en religiøs setting f.eks knyttet til
religiøs musikk, gudsfrykt, mm
|
3. Narrative and mythic
|
Religionens fortellinger av både mytisk og
historisk karakter. Bibelen. Knyttes ofte opp mot
ritualer (1) (f.eks. nattverden), men danner også
grunnlag for doktriner (4).
|
4. Doctrinal and philosophical
|
Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det
narrative stoffet (3) (f.eks. monoteismen) eller som
egne doktriner, gjerne med utgangspunkt i det narrative
stoffet (f.eks. Treenighetsdogmet). Intellektuelle
uttrykk for troens innhold. (Smart mener
læremessige kontroverser ofte har fått for
stor plass i en historisk framstilling av en religion
(s.17).)
|
5. Ethical and legal
|
Lover og regler som regulerer livsførselen,
både som klare bud (f.eks. 10 bud) og som etiske
prinsipper (f.eks. 'elske din neste som deg selv').
|
6. Social and institutional
|
Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som
menighet eller forsamling, gjerne med en formell
organisasjon. Kirken slik den framstår av og
blant folk. Religionssosiologi. Troen i folket.
Kirkeordninger. Kirkeledere og ledelse. Grupperinger og
fraksjoner.
|
7. Material
|
Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik
som byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner,
valfartssteder (relikvier?).
|
Smart's dimensjoner ligner en del på Molland /
Wisløffs fire aspekter. Forskjellen er at Smart's 3.
og 4. dimensjon (narrativ and doctrinal) er slått
sammen til én: læren. Smart's 2. og 5.
dimensjon (hhv erfaring og materiell) er enten udekket hos
Molland / Wisløff eller de må behandles under
andre aspekter. Forskjellen er likevel at mens Smart ser
spesielt etter hvilken plass religiøse erfaringer og
byggverk, kunst m.v. har i en religion eller
religionsvariant, så er dette underordnede kategorier
hos Molland / Wisløff, dersom de da ikke
framstår av seg selv med stor tyngde innenfor en
konfesjon.
Sammenligning og kritikk
La oss vende tilbake til vår første liste over
emner og vinklinger vi fant i læreboka. La oss se
hvordan disse samsvarer med den firedelingen vi fant hos
Molland og Wisløff, nemlig i lære,
organisasjon, gudstjenesteliv og livsførsel, samt
Ninian Smart's syv dimensjoner.
Emner i læreboka
|
Fagkarakteristikk
|
Molland mfl: [2]
lære, organisasjon, kult, ethos
|
Ninian Smart's
syv dimensjoner
|
Alternative karakteristikker
|
1. Historisk utvikling
|
historie
|
|
|
Utvikling
|
2. Organisering
|
ekklesiologi, jus
|
Organisering
|
6. Social and institutional
|
Formalisert praksis
|
3. Utbredelse
|
statistikk, geografi
|
|
|
Kvantitet
|
4. Lære
|
teologi
|
Lære
|
3. Narrative and mythic
4. Doctrinal and philosophical
|
Teori
|
5. Gudstjenesteliv
|
liturgikk
|
Kult
|
1. Practical and ritual
|
Intern praksis
|
6. Samværsformer
|
sosiologi
|
|
6. Social and institutional
2. Experiential and emotional
|
7. Livsførsel
|
deskriptiv etikk
|
Ethos
|
5. Ethical and legal
|
Intern og ekstern praksis
|
8. Misjon
|
missiologi
|
|
|
Ekstern praksis
|
9. Diakoni
|
diakoni
|
|
|
10. Økumenikk
|
økumenikk
|
|
|
(ikke eget emne)
|
arkitektur, kunst mfl.
|
|
7. Material
|
Materialisering
|
Vi ser at en del aspekter vanskelig lar seg dekke av verken
de fire Mollansk/Wisløffske kategorier eller Smart's
syv dimensjoner, samtidig som Smart's syvende dimensjon om
den materielle framtoning ikke dekkes av egne emner i
læreboka.
"Historisk utvikling" vil kunne omtale det meste.
"Utbredelse" vil være et resultat av hvordan
kirkesamfunnet "lykkes" i samfunnet for øvrig.
"Samværsformen" er noe mer enn det kultiske, nemlig
fordi dette også omhandler hvordan menighetslemmene
omgås hverandre utenfor gudstjenesten. Dette grenser
altså både mot det kultiske og etiske. "Misjon"
sier noe om menighetens utadrettethet å gjøre
overfor de som er utenfor kirkesamfunnet. Dette aspektet
synes i liten grad i bli ivaretatt av de fire aspekter, men
kan kanskje tenkes inn i både lære og ethos.
"Økumenikk" har også med utadrettethet å
gjøre, men her i forhold til andre kirkesamfunn.
Jeg har føyd på en femte kolonne med noen
alternative karakteristikker. De siste seks
lærebokemnene har alle med praksis å
gjøre, men de retter seg dels innad i
menighetslivet, dels typisk utad. Jeg har plassert
økumenikk i den utadrettede kategorien fordi det
retter seg utover et bestemt kirkesamfunn, selv om det er
internt innen kristenheten. Her er det imidlertid det
enkelte kirkesamfunn som er enheten og synspunktet, slik at
økumenikk da må si noe om et kirkesamfunns
utadrettede virksomhet. Jeg har satt merkelappen
"formalisert praksis" på organisasjonen. Det kunne
jeg også gjort på den liturgiske siden av
gudstjenestelivet. Men i noen kirkesamfunn er det
liturgiske slett ingen formalisert størrelse slik
som f.eks. i både den katolske kirke og i Den norske
kirke. Noe av poenget til kirkesamfunnene til venstre synes
nettopp å være at de kultiske uttrykk skal
være frie, styrt direkte av Den hellige ånd. At
disse også etterhånden i praksis har fått
en temmelig fast liturgi, er derimot en annen sak, og ikke
knyttet til formaliserte vedtak men antagelig til
menneskets behov for forutsigbarhet og økende
konservatisme ettersom alderen tiltar.
Smart's syvende dimensjon er et fysisk iøynefallende
trekk ved i det minste visse kirkesamfunn. Noen legger
også svært stor vekt på bestemte slike,
slik som for eksempel den ortodokse kirke og ikonene. Det
at lærebokas artikkelforfattere legger så lite
vekt på dette, kan ha med det å gjøre at
en religion ideels sett først og fremst bør
være en åndelig, ikke-materiell
størrelse. Kirkene har i det hele tatt hatt et noe
uavklart og ambivalent forhold til den konkret-skapte
natur, til tross for den dogmefestede understrekningen av
Jesus som sant menneske. Denne ambivalens henger sammen med
kristendommens jødiske rot på den ene siden,
som har et positivt forhold til det skapte, og en
hellinistisk gresk materieforaktende idealisme på den
andre siden som allerede i oldkirken fikk vedvarende
innflytelse i kirken.
Smart's andre dimensjon om religiøs erfaring
bør nok også skilles ut som egen kategori.
Dette aspektet har alltid vært en viktig, men
også tidvis undertrykket side. Kanskje er det nettopp
en levning etter en læremessig bevisst, en
teoretiserende akademisk tradisjon eller en idealisering av
kirkens praktiske funksjoner som har gjort at teologer som
lærebokforfattere ikke har fokusert særlig
på denne siden.
Jeg vil for egen del tilføye enda en dimensjon som
jeg har sett som viktig ut fra visse studier i
sekularisering, nemlig et kirkesamfunns forhold til
omverdenen, f.eks. staten og den aktuelle dagsorden i
samfunnet. Hvis kirkesamfunnet er i opposisjon til det ytre
samfunn, vil man da søke å påvirke det
aktivt eller trekker man seg tilbake til en ghetto? Eller
fungerer kirkesamfunnet som en støtte for staten
eller som bremsesko overfor alt nytt? Om og hvordan et
kirkesamfunn driver misjon vil også være en del
av forholdet til "det ytre", likeledes kirkesamfunnets
diakonale profil.
Et alternativt skjema
La oss prøve å samle Smart's syv dimensjoner,
noen av nyansene fra lærebokas emner og denne ekstra
dimensjonen jeg selv foreslo nettopp. Da får vi
nedenstående struktur hvis vi tar Smart's dimensjoner
som utgangspunkt. Smart's dimensjonsnummer er satt i
parentes. Molland m.fl. sine fire aspekter er satt i
hakeparentes der de hører hjemme.
Dimensjoner
|
Nærmere forklaring og eksempler
|
Bakgrunn, fødsel og forandring [3]
|
Kirkesamfunnets historiske tilblivelses- og
endringsprosess.
|
Praktisk og rituelt mm (1)
[Gudstjenesteliv, riter, liturgi]
|
Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon,
formelle og utformelle ritualer, liturgi.
|
Religiøse erfaringer og følelser (2)
|
Religiøse erfaringer og følelser
knyttet til utøvelse eller møte med
religionen, slik som omvendelse, åpenbaring, syn,
opplevelse av det hellige, frelsesvisshet,
følelser utløst av og i en
religiøs setting f.eks knyttet til
religiøs musikk, gudsfrykt, mm
|
Fortelling og myte (3)
[Lære]
|
Religionens fortellinger av både mytisk og
historisk karakter. Bibelen. Kristne legender. Danner
ofte grunnlaget for både ritualer og doktriner.
|
Teologi (4)
[Lære]
|
Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det
narrative stoffet eller som egne doktriner, gjerne med
utgangspunkt i dette narrative stoffet. Intellektuelle
uttrykk for troens innhold og utfordringer.
Troslære, trosbekjennelser, eksegese,
religionsfilosofi.
|
Etikk (5)
[Ethos, frommhetsliv]
|
Både de faktiske lover og regler som regulerer
livsførselen og deres ofte mer teoretiske
begrunnelse ut fra Bibel, tradisjon mm. Fromhetsliv.
|
Sosiologisk og organisatorisk (6)
[Organisasjon]
|
Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som
menighet eller forsamling, gjerne med en formell
organisasjon. Ekklesiologi. Kirkerett. Kirken slik den
framstår av og blant folk. Religionssosiologi.
Troen i folket. Kirkeordninger. Kirkeledere og ledelse.
Grupperinger og fraksjoner. Organisatoriske
undergrupper eller hierarkier. Utbredelse geografisk og
kvantitativt.
|
Materiell framtoning (7)
|
Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik
som byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner,
valfartssteder, relikvier.
|
Forholdet til det eksterne
|
Forholdet til de ikke-troende (misjon), til de
nødstedte (diakoni), til andre kirkesamfunn
(økumenikk). Forholdet til samtidskulturen; heri
både representert ved styresmakter, grupperinger
og enkeltpersoner. Kirkesamfunnets måte å
forholde seg til sekulariseringen på (der den
finnes). Forholdet til teknologi og vitenskap, til
politiske forhold og dagsaktuelle tema i kulturen.
|
Oppsummerende vil jeg da si at selv om den
tradisjonelle firedeling i organisasjon, lære,
kult og fromhet fanger opp mange sider ved et
kirkesamfunn, så er det vesentlige sider som lett
faller utenfor, dersom dette ikke integreres i noen av de
fire hovedkategoriene. Jeg vil derfor i utgangspunktet
fortsette å bruke de fire hovedkategoriene, men vil
supplere og nyansere med andre kategorier der det er viktig
for å få frem særpreg ved et
kirkesamfunn. Dersom dere lærer dere de fire
hovedkategoriene og bruker disse aktivt som
tolkningsnøkler når dere arbeider med
kirkesamfunnene, vil dere få med dere viktige sider
av det dette kurset dreier seg om, samtidig som dere
må være klar over at viktige dimensjoner ved et
kirkesamfunn dermed også kan mistes.
Kurset videre
De fleste av disse dimensjonene skal hjelpe oss til å
skjønne hvordan de ulike kirkesamfunnene
framtrer i dag. Det de sier lite om er hvorfor ting
er blitt slik de er. Hvorfor legger Frelsesarmeen så
stor vekt på diakoni? Hvorfor er gudstjenestelivet
med sakramentene så viktige i en katolsk menighet?
Hvorfor strides f.eks. lutheranerne og pinsevenner om
lærepunktet barnedåp vs voksendåp?
Dette leder oss over på den første vinklingen
som læreboka starter med for nær sagt alle
kirkesamfunnene, det som også er den første
dimensjonen i vårt reviderte dimensjonsskjema, nemlig
det historiske aspektet. Historien er viktig for
å skjønne nåtiden. Ting henger sammen,
og nettopp mangfoldet av kirkesamfunn og oppdelinger innen
et og samme kirkesamfunn (ref. alle organisasjoner innen
Dnk) kan kun forklares ut fra en historisk analyse. Vi
stiller aldri med blanke ark som helt objektive tilskuere.
Vi har alle en ballast med oss, enten vi har
tilhørighet til det ene eller det andre, eller intet
kirkesamfunn. Det må derfor være viktig å
få disse mer eller mindre skjulte forutsetningene opp
i dagen for bedre å skjønne hvorfor ting er
slik de er. Nettopp i kirkelige sammenhenger har de
historiske argumenter en spesiell tyngde fordi
kristendommen nettopp er en religion med et såkalt
lineært historiesyn. Verden utvikler seg fra en start
til en slutt. Vi snakker innen kristenheten om
frelseshistorien og at Gud har en plan, Guds forsyn. Har vi
forstått historien, har vi også forstått
mye av saken slik den står i dag.
Vi vil derfor i det følgende foreta en vandring
gjennom kirkehistorien særlig med henblikk på
nye kirkedannelser. Vi vil da relatere dette til de
kategorier vi har beskrevet overfor, samt trekke inn
også noen nye briller for å forklare hvorfor og
hvordan kirkefloraen oppstod. Dere vil se at
Haraldsø gjør noe lignende for den norske
utviklingen i et kapittel i læreboka som ikke er
pensum. Jeg vil gjøre det for den allmenne
kirkehistorien og vil dermed i det vestligste gjøre
meg ferdig med de historiske innledningen som i
læreboka er knyttet til de enkelte kirkesamfunn.
Fotnoter
1) Boka er redigert av
Haraldsø og Borgen, men det er
Haraldsø som skrevet det innledningskapitlet vi er
interessert i her.
2) Det er mange flere enn Molland og
Wisløff som har brukt disse kategoriene, men de
refereres til disse her fordi vi har sett spesielt på
deres lærebøker i konfesjonskunnskap.
3) Etter inspirasjon av
Ninian Smart's "Roots, formation and reformation" (s.26)
Denne artikkelen er vist 13221 ganger |