Den russisk-ortodokse kirke
Svein Sando
I følge tradisjonen, stoppet apostelen Andreas ved Kievs
høyder og velsignet den fremtidige by.
Russland grenset til det bysantinske imperium.
Prinsesse Olga av Kiev døpt 954, i Konstantinopel. Mange
russere hadde møtt kristendommen før dette. Kiev den
gang hovedstaden i Russland. Banet vei for den største av
alle russiske begivenheter: dåpen av prins Vladimir og
Russland i 988.
Russiske kirke opprinnelig under patriarkatet i
Konstantinopel. Metropolitt i Kiev fra 1037. Metropolitt er
rangen under patriark.
Store kirkebygg fra 10.århundre, og klostre
århundret etter. Huleboeren St.Anthonius brakte munkevesenet
av Athos-typen til Russland i 1051 som ble til et senter av
religiøst liv, det også i Kiev.
Den russisk ortodokse kirke ble etter hvert en nasjonal kraft
som bandt sammen i tider der mye brøt på og ville
løse opp samfunnet. Mongolene kom i 1237. På
1600-tallet kom svensker og polakker.
Kirken ble selvstyrt (autokefale) i 1448, rett før
Konstantinopel kollapset. Biskop Jonas fikk derfor tittelen
Metropolen av Moskva og hele Russland. I 1589 fikk metropolen
rang av patriark, som den femte i rang innen den ortodokse
kirkefamilie. Moskva så på seg selv som det tredje Rom
etter at både det første Rom (i Italia) og det annet
Rom (Konstantinopel) var blitt forkastet i og med at rikene rundt
det brøt sammen. Moskva var nemlig det eneste sted med
patriark i den ortodokse verden der staten ikke var muslimsk.
En fornyelse av liturgien startet under patriark Nikon på
1600-tallet. Noen nektet imidlertid å etterkomme
patriarkenes avgjørelser. Dermed oppstod det som kalles de
gammeltroendes skisma.
Tsar Peter I startet en rekke reformer. Dette medførte at
det i 1721 ble dannet en Synode som forble kirkens overhode helt
til revolusjonen i 1917. Under den synodale perioden ble det lagt
stor vekt på kirkelig utdannelse, restaurering av gamle
kirker og en rekke nye ble bygget.
Under sovjetunionen led den russisk ortodokse kirke mye. Fram
til 1943 ble det forfulgt og en rekke kirker stengt, prester
forfulgt og henrettet, og patriark Sergius avsto fra å
kritisere regimet i 1927 for i det minste å redde restene av
kirken. Forgjengeren Tikhon hadde nemlig opptrådt mer i
opposisjon til sovjetstaten, noe som antagelig ble en
påskyndelse for å forfølge kirken som sovjetstaten
oppfattet å stå på tsarregimet side. I 1943
skjønte imidlertid Stalin at han hadde behov for kirken i
den store frihetskrigen, som 2.verdenskrig visstnok kalles i
Russland. Dette medførte at kirker ble åpnet igjen og
tilstanden letnet betraktelig. Under Krutsjov og Bresjnev ble det
strammet inn igjen, for så å letne igjen under
Gorbatsjov og til slutt bli helt fri fra sovjets fall ved
overgangen til 1990-årene.
Sovjetregimets fall var som å åpne slusene for en
undertrykket kirke, både innad i kirken og i det russiske
folk. Følgende liste viser litt av de ytre endringer i
løpet av en ti-års periode, omtrent:
|
ca 1990 (nærmere bestemmelse i parentes)
|
1999
|
Bispedømmer
|
67 (1989)
|
128
|
Prestegjeld
|
6893 (1989)
|
19000
|
Klostre
|
18 (1980)
|
480
|
Teologiske akademier
|
2 (1991)
|
5
|
Teologiske seminarer
|
3 (1988)
|
26
|
Pre-seminarer
|
0
|
29
|
Ortodokse universiteter |
|
2 |
Patriarken heter i dag Alexy II over Moskva og hele Russland.
Han er den 15. i rekka og styrer sammen med Den hellige
synode.
De legger i dag stor vekt på religiøs
opplæring. Søndagsskolen er mest populær, men det
finnes også voksengrupper, dåpsforberedelesgupper
(voksne), ortodokse barnehager, ortodokse gymnasier, skoler,
lærerskoler.
Diakonalt arbeid er i gang. Medisinprogram: eneste som tilbyr
fri helsehjelp i Moskva.
Ungdomsarbeid startet i 1990.
Mange eksterne kontakter både mot andre kristne kirker og
ikke-kristne religioner og mer sekulære grupperinger.
Denne artikkelen er vist 8073 ganger |