Religions- og livssynslære

Et resymé av Per Aadnanes «Livssyn» ispedd noe eget stoff 

Av Svein Sando

Religion

Latin religare betyr å være bundet til noe.

I høymiddelalderen møtte kristendommen Islam. Da snakket man om falsk (islam) og sann (kristendom) religion.

En mer nøytral bruk finner en først i opplysningstiden da man starter med sammenlignende religionsgranskning.

Karl Barth (1886-1968) hevdet at kristendom var noe stikk motsatt religion. Kristendom bygger på at Gud har åpenbart seg («senkrecht von Oben an») mens all religiøsitet er uttrykk for menneskets streben etter å nå opp til Gud.

Definisjon

Et forsøk på å definere religion:

Tro på overnaturlige makter og ordninger, personlige eller upersonlige, som mennesket har et eller annet forhold til, som det oppfatter som vesentlig og prøver å innrette livet sitt etter. (Aadnanes s.11)

Religionsfenomenologien foretar en grovsortering av hva en religion inneholder:

  1. Kutus - gudstjenestelige handlinger o.l.
  2. Mythos - språklige framstilling (teologi, fortellinger)
  3. Ethos - grunnverdier og normer for livsførsel.

Privatisert religion

Religioner framstår i mer eller mindre organiserte former, særlig i forbindelse med kultusen. Det moderne fenomenet med privatisert religion er relativt nytt. Privatisert er ikke det samme som personlig.

Dette fenomenet har sammenheng med både sekularisering og pluraliseringen i det moderne (særlig vestlige) samfunn. Grunnen til privatisert reiligion kan også ha å gjøre med en  av begrepet toleranse, nemlig den forståelse av toleranse at alt er like gyldig. Denne type toleranse tolererer alt uten det å ha en fast mening som sier at andre meninger på det feltet er gale meninger. De fleste religioner er i sin bunnstruktur eksklusive, dvs. at de påstår at egen religion er den eneste sanne. Kristendommen faller i denne kategorien, og den får da dårlige livsvilkår i et samfunn der toleranse forstås som at «alt er like gyldig». For ikke å bli anklaget for intoleranse, omformes da religion til en privatsak som man holder for seg selv.

Ideologi

Ordet ideologi dukker opp første gang sent i opplysningstiden. Noen franske filosofer laget en teori om hvordan menneskelige forestillinger oppsto. I forhold til religion ble dette da et program for å avsløre forestillinger noe overnaturlig som illusjoner.

Karl Marx brukte dette for å kritisere samfunnet fordi de la inn over folk en sosial løgn for å dekke over sosiale misforhold og klassemotsetninger. Vi vil kalle marxismen en ideologi, men Marx vil si at han står for en vitenskapelig teori som avslører ideologien i et samfunn.

I følge Marx blir da en ideologi alle ideer av moralsk, religiøs, politisk og filosofisk art betegnet som ideologier. Vanligvis vil vi ha et noe snevrere ideologibegrep, nemlig bare de politisk og filosofiske.

Livssyn

Livsspørsmål

Spørsmål om det finnes åndelige realiteter, noe guddommelig, om virkeligheten bak det vi sanser, om menneskelivet har et formål, om døden er slutten på livet, o.l. kaller vi for livsspørsmål.

Livssyn forsøker å gi svar på livsspørsmålene

Livssyn vil forsøke å gi svar på livsspørsmålene. Et Livssyn blir da et sett med oppfatninger som dekker områdene virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.

Personlig vs kollektive livssyn - livsfølelsen

I utgangspunktet er alle livssyn personlige eller individuelle i og med at det alltid er personer som har et livssyn. Likevel oppstår sjelden livssyn sånn uten videre inne i hodet på folk, de formes og dannes av livssynstradisjoner en personer lever i eller kommer i kontakt med. Om man føler tilhørighet til en livssynstradisjon, vil man (normalt) ikke overta den med hud og hår, men prege den ut fra seg selv, blant annet ut fra vår emosjonelle profil, og slik sett få en bestemt livsfølelse.

Har alle et livssyn?

Det kan være ulike grader av hvor vidt et livssyn er gjennomreflektert hos folk. Kanskje er de det normalt ikke. Likevel har de fleste en bestemt følelse av hvor de «hører hjemme» og hva de står for. Stiller vi krav til at livssynet skal kunne uttrykkes i tanker og ord, vil imidlertid færre si at de kan det. I utgangspunktet regner vi med at alle har et livssyn, men at det ulike grader av hvor bevisst det, hvor gjennomreflektert det er og om det kan uttrykkes forståelig overfor andre.

Hvordan får vi et livssyn?

Som sagt antar vi at livssyn dannes i møte med andre livssyn. I et livssynsmessig enhetssamfunn vil de aller, aller fleste overta de andres livssyn. Men livserfaring og personlig psyke vil kunne legge vekt på ulike sider av et livssyn, og kanskje være temmelig implisitt til stede. Kanskje søker man noe annet også. Hvis det da finnes andre livssynstradisjoner som man kan komme i kontakt med, oppstår det valgmuligheter, i alle fall på det indre plan. For i mange sammenhenger gis det liten eller ingen aksept fra andre på å avvike fra det etablerte livssyn. I et pluralistisk samfunn som det norske er dette en sjelden problemstilling, i alle fall om «andre» utvides til å være flere enn familien, gruppen og menigheten. Ens personlige livssyn vil formes i tilslutning til eller i opposisjon mot den livssynstradisjon man vokser opp i. Undersøkelser viser at flertallet overtar foreldrenes livssyn, i hvert fall i grunntrekk.

Religion og livssyn

Slik vi har beskrevet livssyn, så ligner dette til forveksling på en religion. Også religionene vil gi svar på livsspørsmålene. Det som kommer i tillegg ved en religion er kultusen. Den kan nok være til stede ved et sekulært (ikke-religiøst) livssyn, men behøver det slett ikke.

Nå har vi klare tegn på at det kultiske får stor betydning ved rent sekulære livssyn. Human-etisk forbund tilbyr riter for navnefest (vs kirkens dåp), konfirmasjon og begravelse. Å bruke dette som argumentert for å si at dermed er human-etikk likevel en religion, er antagelig å trekke dette skillet mellom kultus eller ikke som tegn på religion for langt. De nevnte riter er kommet i stand i møte med viktige overgangs-hendelser i et menneskes liv, og prøver å gi et innhold til markering av dette (fødsel, voksen, død), Man har sett at religionene ved kultus rundt disse ting fanger noe vesentlig, og man prøver dermed å ha noe å si ut fra et sekulært ståsted. Typisk bringer man da ikke inn guddommelige eller utenom sanselige forklaringsgrunner o.l.

Ideologi og livssyn

Ideologi ligner veldig på livssyn, men skiller seg fra livssyn og religion ved at ideologienes hensikt, eller grunn for å befatte seg med livsspørsmålene er at de munner ut i politiske problemstillinger.

Ideologier er slike som nazisme, marxisme og liberalisme. Noen ideologier har historisk sett hatt kultiske trekk på linje med en religion, for eksempel dyrkelsen av viss politiske toppledere (Hitler, Mao m.fl.).

Definisjon på et livssyn

Per Aadnanes har følgende forslag til definisjon på livssyn (s 18).

a. Innhaldet i eit livssyn er synsmåtar og oppfatningar i tilknytning til såkalla livsspørsmål.

b. Etter innhaldet kan dei fleste synsmåtane i eit livssyn plasserast under kategoriane røyndomsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.

c. For den einskilde har livssynet nær samanheng med og verknad på grunnleggjande kjensler, holdningar og vurderingar. Livssynet medfører altså engasjement.

d. Synsmåtar av livssynskarakter inngår som moment både i religionar og i slike ideologiar som inkluderer eit heilskapssyn på tilværet.

e. Ordet "livssyn" kan brukast både om individets personlege synsmåtar omkring livsspørsmåla og om tradisjonar av slike synsmåtar.

Litteratur

Aadnanes, Per M (1993): Livssyn. Tano. Oslo (1.utgave 1982)

 
© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!