Naturalismen

I det vesentligste et resymé av Aadnanes, Livssyn, Tano 1992, s.84-108

Sammenstilt av Svein Sando

Begrepsavklaring

• 'Naturalisme' er sjelden brukt som navn på et livssyn av de som bærer det selv. Her er det brukt for å passe inn i dette skjema (Aadnanes s.41):

• Alternativt kunne man brukt 'materialisme', men det gir to mulig gale assosiasjoner: 1) i retning Marxistisk teori, 2) som moraliserende uttrykk for en som bare karer til seg materielle goder.
• 'Naturalisme' skal mer knyttes til den påvirkning naturvitenskapene har øvd på menneskesyn siden renessansen.
• Naturalisme som litterær retning poengterte hvor viktig arv og miljø var i å forklare menneskets skjebne nå, dvs ut fra en naturvitenskapelig årsak-virkning-tenkning. Sentrale navn er E.Zola, A.Garborg og A.Strindberg.

Livssyn

• Naturalisme som livssyn poengterer at virkeligheten er identisk med naturen og dermed underlagt naturvitenskapens lovmessigheter.
• Menneskets spesielle dimensjoner vis a vis naturen damper dermed bort.
• Kunnskap om virkeligheten får vi bare gjennom sansene (empirisme), ikke gjennom fornuften (rasjonalismen).
• Naturalismen beslektet med positivismen som avviser en oversanselig virkelighet slik idealismen hevder.
• Åndelige og immaterielle faktorer, bevissthet, vilje og tanke er bare funksjoner av naturlovmessige forløp.
• I sin grunntanke er derfor naturalismen vesensforksjellig fra både kristendom og humanisme.
• Likevel finner vi ofte naturalistiske elementer hos personer som ellers vedstår seg sin tilhørighet til kristendom eller humanisme. Dette gjelder særlig etiske problemstillinger.
• Naturalismen ønsker å framstå selv som udogmatisk ved å henvise til naturen selv som beviskraft
• Naturalismen er ateistisk og sekulær.

Historisk utvikling

• Materialistisk tendens hos Demokrit (ca 420 f.Kr), som ellers var omgitt av mer idealistiske antikke filosofer
• Unntak: Lukrets (60 f.Kr) som er en av de første med antireligiøs naturalistisk agitasjon.
• I renessansen var L.da Vinci, N Copernicus, J.Kepler og G.Galilei forløper for naturalismen.
• Det er først i opplysningstiden at frambruddet skjer. Isaac Newton (1643-1727) lager et komplet mekanistisk verdensbilde, selv om Newton selv ikke benektet verken Guds eksistens, et liv etter døden og lignende.
• d'Holbach (1723-89) forkynte materialismen som en frelseslære som skulle frigjøre fra presteskap og fyrster.
• Laplace (1749-1827) trengte ikke hypotesen Gud i sin naturlære.
• 1800-tallet bygde videre på slikt, særlig i kombinasjon med utviklingsperspektivet.
• Charles Darwin "The Origin of Species" (1851?) avgjørende.

Det naturvitenskapelige perspektivet slo på slutten av 1800-tallet inn på andre fagområder og vitenskaper slik at en omfattende naturalistisk livsramme ble nærmest en del av allmennkunnskapen:

• Naturalistisk psykologi er behaviorismen ved J.B.Watson og D.F.Skinner. Kun synlig adferd kan gjøres til objekt i vitenskapelig forskning. Mennesket kun en fysiologisk automat.
• Psykoanalysen ved Sigmund Freud. Egl mot behaviorismen fordi det indre livet er interessant, men sett på som en type energi som var del av det fysiske universet. Altså måtte det finnes lover for denne psykiske energien.
• Moderne samfunnsvitenskap grunnlegges av Auguste Comte (1798-1857). Positivismen, som bare bygger på empiriske data som grunnlag for å si noe om virkelighet.
• Comtes historiefilosofi så på positivistisk vitenskap som en del av utviklingen bort fra illusjoner og overtro. Spm som "meningen med livet" kommer til å bli spørsmål ingen stiller, mente Comte.
• Sosiologi som empirisk vitenskap ved Emile Durkheim (1858-1917)

Mennesket som natur

• Reduksjonistisk menneskesyn kalles det når mennesket bare skal forstås ut fra det naturvitenskapen kan si om mennesket.
• To varianter ettersom det naturvitenskapelige utgangspunktet er fysikk eller biologi:
• • Fysikk: Mekanismemodell. Mennesket en maskin. Rene årsaks-virkning kjeder. Et standpunkt som går tilbake til opplysningstiden. I vår tid fornyet vha datamaskinen som modell på hjernen.
  • Biologi: Organismemodell. Mennesket et dyr. Samspill mellom behov og drifter. Overleving, vekts og formering. Darwin i bakgrunnen her. Kun gradsskille mellom dyr og menneske, ikke kvalitet. Desmond Morris: "Den nakne ape" (1967).
• Reduksjonismen kan ikke i seg selv vitenskapelig bevises, dvs det er et livssynstandpunkt. Innenfor den såkalte filosofiske antropologien finnes det eksempler på at man med et naturvitenskapelig utgangspunkt ikke behøver å ende i et reduksjonistisk menneskesyn. Humanismen er antagelig også et eksempel på det samme.
• Man kunne venta at det lovbundne ville føre til en determinisme. Men det gjør det ofte ikke hos folk som ellers hevder naturalistiske synspunkter. Tvert i mot er de mer preget av utviklingsoptimisme kombinert med en frigjøring fra nedarvede konvensjoner.

Etikk

• Normer kan ikke forankres i noe utenfor natursammenhengen. Verken guddommelig rett eller naturrett blir mulig. Naturen inneholder ingen normer.
• Altså er moralen et produkt som har oppstått i historiens løp. Situasjonsbetinget.
• Samvittigheten er et produkt av oppdragelse og kultur.
• Moralen er dermed relativ og subjektiv. Ingen objektiv målestokk for det gode liv.
• Det gode liv blir heller preget av det som kan hevde seg (jfr. utviklingstanken og Nietzsches Übermensch).
• Det gode blir livets egen utfoldelse, det som fremmer livskreftene. Skiller ikke mellom det som er og det som bør være. -> deskreptiv etikk nok. -> statistikkmoral eller flertallsmoral.
• Naturalistisk pregede utsagn:
• "å leve i pakt med sin natur",
• "å utfolde livskreftene i seg",
• "å realisere seg selv",
• "å fri seg fra nedarvede og livsfiendtlige konvensjoner"
• Naturalistisk etikk har i særlig grad vært et oppgjør med kristen etikk, særlig dens seksualmoral som ansees som livshemmende.
• Nyttefilosofien (utilitarismen) knyttes gjerne til humanismen. Men den får en naturalistisk begrunnelse dersom det høyeste gode er lystfølelse eller tilfredstillelse av behov.
• Sosialdarwinismen brukte Darwins lære om naturlig utvelging på samfunnet. Dermed begrunnet man klassedeling og forskjeller i samfunnet ut fra hvor godt mennesket selv var i stand til å overleve. "Enhver er sin lykkes smed" er et sosialdarwinistisk farget utsagn. Dette står i kontrast til en humanistisk ide om menneskerettigheter og likhet, som er velferdssamfunnets fundament.

Det er få utilslørte naturalister i dag, men naturalistiske argumenter og elementer kryr det av i vårt samfunn, for eksempel:

• Kritikken mot tradisjonell kristen samlivsetikk (livslangt monogami, og det heterofile ekteskapet som eneste legitime ramme for full seksualutfoldelse) føres ofte med naturalistiske argumenter ved å henvise til naturbetingede drifter og konstitusjoner ("skapt sånn").
• Diskusjonen om både provosert abort og aktiv dødshjelp føres med naturalistiske argumenter når man argumenterer med (manglende) livskvalitet og ikke ut fra et absolutt menneskeverd slik fx humanismen og krd gjør.
• Det er naturalistiske argumenter som ligger under når man tar det moralske ansvaret bort fra enkeltmennesket og legger all skyld på det sosiale fellesskapet rundt personen ved fx kriminalitet -> Det umyndiggjorte menneske. Man blir pasient og klient, i stedet for ansvarlig menneske.
• Kloning av mennesker lar seg avvise ut fra humanistisk menneskeverdstenkning, men ikke ut fra naturalistisk tenkning siden menneskeverdet ikke er noe argument i naturalismen.

Naturalisme og humanisme

• Naturalisme og humanisme er motpoler i den forstand at mennesket i humanismen er noe kvalitativt annerledes enn dyrene, samt at historien, kulturen og samfunnet er en virkelighet som henger nøye sammen med menneskets egenart, samt at det finnes frie valg og moralsk ansvar. Alt dette er umulig å fastholde med en konsekvent naturalisme.
• Naturalismen vil gjerne seile under naturvitenskapens fane ved å legge all tyngde på det etterprøvbare i naturen. Problemet er imidlertid at naturalismen legger ALL vekt på dette og tilkjenner ikke mulige realiteter utenfor det fysisk registrerbare.
• Et reduksjonistisk menneskesyn der det absolutte menneskeverd er borte, åpner for nyttebetetraktninger av mennesket som gjør at vi mister et vern mot å diskriminere, overse eller helt utradere mennesker som ikke er funksjonelt nyttige: gamle, syke, uproduktive, kriminelle osv. På samme måte kan folk med mindretallsoppfatninger av moralsk, religiøs eller politisk type lett ses på som psykiske skavanker som må behandles.
• Den naturalistiske feilslutning er at den klarer ikke å skjelne mellom er og bør være. Fordi naturen ikke gir noen norm, og ingen normer kan hentes annet steds, faller det normative bort. Tilbake står det foreliggende som mønster.
• Naturalismen har bidratt til å sette natur på dagsorden. Det trengte både en kroppsfiendtlig kristendomsform, og en idealistisk humanisme. Men når ALT blir natur, og det som ikke er natur avvises, da har pendelen slått i stikk motsatt retning, og det hele blir kanskje enda verre.

Mer å lese på nettet

• Philosophical Naturalism i Wikipedia (eng.)
• Naturalismen (1830-1880) i Ariadne (UiO)

Litteratur

Aadnanes, Per M (1993): Livssyn. Tano. Oslo (1.utgave 1982)

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: sesdmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny