Naturalismen
I det vesentligste et resymé av Aadnanes,
Livssyn, Tano 1992, s.84-108
Sammenstilt av Svein Sando
Begrepsavklaring
- 'Naturalisme' er sjelden brukt som navn på et livssyn
av de som bærer det selv. Her er det brukt for å
passe inn i dette skjema (Aadnanes s.41):
|
Det religiøse perspektivet
|
Det sekulære perspektivet
|
Mennesket "over" naturen
|
monoteisme
|
humanisme
|
Mennesket en del av naturen
|
panteisme
|
naturalisme
|
- Alternativt kunne man brukt 'materialisme', men det gir to
mulig gale assosiasjoner: 1) i retning Marxistisk teori, 2) som
moraliserende uttrykk for en som bare karer til seg materielle
goder.
- 'Naturalisme' skal mer knyttes til den påvirkning
naturvitenskapene har øvd på menneskesyn siden
renessansen.
- Naturalisme som litterær retning poengterte hvor viktig
arv og miljø var i å forklare menneskets skjebne
nå, dvs ut fra en naturvitenskapelig
årsak-virkning-tenkning. Sentrale navn er E.Zola, A.Garborg
og A.Strindberg.
Livssyn
- Naturalisme som livssyn poengterer at virkeligheten er
identisk med naturen og dermed underlagt naturvitenskapens
lovmessigheter.
- Menneskets spesielle dimensjoner vis a vis naturen damper
dermed bort.
- Kunnskap om virkeligheten får vi bare gjennom sansene
(empirisme), ikke gjennom fornuften (rasjonalismen).
- Naturalismen beslektet med positivismen som avviser en
oversanselig virkelighet slik idealismen hevder.
- Åndelige og immaterielle faktorer, bevissthet, vilje og
tanke er bare funksjoner av naturlovmessige forløp.
- I sin grunntanke er derfor naturalismen vesensforksjellig fra
både kristendom og humanisme.
- Likevel finner vi ofte naturalistiske elementer hos personer
som ellers vedstår seg sin tilhørighet til
kristendom eller humanisme. Dette gjelder særlig etiske
problemstillinger.
- Naturalismen ønsker å framstå selv som
udogmatisk ved å henvise til naturen selv som
beviskraft
- Naturalismen er ateistisk og
sekulær.
Historisk utvikling
- Materialistisk tendens hos Demokrit (ca 420 f.Kr), som ellers
var omgitt av mer idealistiske antikke filosofer
- Unntak: Lukrets (60 f.Kr) som er en av de første med
antireligiøs naturalistisk agitasjon.
- I renessansen var L.da Vinci, N Copernicus, J.Kepler og
G.Galilei forløper for naturalismen.
- Det er først i opplysningstiden at frambruddet skjer.
Isaac Newton (1643-1727) lager et komplet mekanistisk
verdensbilde, selv om Newton selv ikke benektet verken Guds
eksistens, et liv etter døden og lignende.
- d'Holbach (1723-89) forkynte materialismen som en
frelseslære som skulle frigjøre fra presteskap og
fyrster.
- Laplace (1749-1827) trengte ikke hypotesen Gud i sin
naturlære.
- 1800-tallet bygde videre på slikt, særlig i
kombinasjon med utviklingsperspektivet.
- Charles Darwin "The Origin of Species" (1851?)
avgjørende.
Det naturvitenskapelige perspektivet slo på slutten av
1800-tallet inn på andre fagområder og vitenskaper
slik at en omfattende naturalistisk livsramme ble nærmest
en del av allmennkunnskapen:
- Naturalistisk psykologi er behaviorismen ved J.B.Watson og
D.F.Skinner. Kun synlig adferd kan gjøres til objekt i
vitenskapelig forskning. Mennesket kun en fysiologisk
automat.
- Psykoanalysen ved Sigmund Freud. Egl mot behaviorismen fordi
det indre livet er interessant, men sett på som en type
energi som var del av det fysiske universet. Altså
måtte det finnes lover for denne psykiske energien.
- Moderne samfunnsvitenskap grunnlegges av Auguste Comte
(1798-1857). Positivismen, som bare bygger på empiriske
data som grunnlag for å si noe om virkelighet.
- Comtes historiefilosofi så på positivistisk
vitenskap som en del av utviklingen bort fra illusjoner og
overtro. Spm som "meningen med livet" kommer til å bli
spørsmål ingen stiller, mente Comte.
- Sosiologi som empirisk vitenskap ved Emile Durkheim
(1858-1917)
Mennesket som natur
- Reduksjonistisk menneskesyn kalles det når
mennesket bare skal forstås ut fra det naturvitenskapen kan
si om mennesket.
- To varianter ettersom det naturvitenskapelige utgangspunktet
er fysikk eller biologi:
-
- Fysikk: Mekanismemodell. Mennesket en maskin. Rene
årsaks-virkning kjeder. Et standpunkt som går tilbake
til opplysningstiden. I vår tid fornyet vha datamaskinen
som modell på hjernen.
- Biologi: Organismemodell. Mennesket et dyr. Samspill mellom
behov og drifter. Overleving, vekts og formering. Darwin i
bakgrunnen her. Kun gradsskille mellom dyr og menneske, ikke
kvalitet. Desmond Morris: "Den nakne ape" (1967).
- Reduksjonismen kan ikke i seg selv vitenskapelig bevises, dvs
det er et livssynstandpunkt. Innenfor den såkalte
filosofiske antropologien finnes det eksempler på at man
med et naturvitenskapelig utgangspunkt ikke behøver
å ende i et reduksjonistisk menneskesyn. Humanismen er
antagelig også et eksempel på det samme.
- Man kunne venta at det lovbundne ville føre til en
determinisme. Men det gjør det ofte ikke hos folk som
ellers hevder naturalistiske synspunkter. Tvert i mot er de mer
preget av utviklingsoptimisme kombinert med en frigjøring
fra nedarvede konvensjoner.
Etikk
- Normer kan ikke forankres i noe utenfor natursammenhengen.
Verken guddommelig rett eller naturrett blir mulig. Naturen
inneholder ingen normer.
- Altså er moralen et produkt som har oppstått i
historiens løp. Situasjonsbetinget.
- Samvittigheten er et produkt av oppdragelse og kultur.
- Moralen er dermed relativ og subjektiv. Ingen objektiv
målestokk for det gode liv.
- Det gode liv blir heller preget av det som kan hevde seg
(jfr. utviklingstanken og Nietzsches Übermensch).
- Det gode blir livets egen utfoldelse, det som fremmer
livskreftene. Skiller ikke mellom det som er og det som
bør være. -> deskreptiv etikk nok. ->
statistikkmoral eller flertallsmoral.
- Naturalistisk pregede utsagn:
- "å leve i pakt med sin natur",
- "å utfolde livskreftene i seg",
- "å realisere seg selv",
- "å fri seg fra nedarvede og livsfiendtlige
konvensjoner"
- Naturalistisk etikk har i særlig grad vært et
oppgjør med kristen etikk, særlig dens seksualmoral
som ansees som livshemmende.
- Nyttefilosofien (utilitarismen) knyttes gjerne til
humanismen. Men den får en naturalistisk begrunnelse dersom
det høyeste gode er lystfølelse eller
tilfredstillelse av behov.
- Sosialdarwinismen brukte Darwins lære om naturlig
utvelging på samfunnet. Dermed begrunnet man klassedeling
og forskjeller i samfunnet ut fra hvor godt mennesket selv var i
stand til å overleve. "Enhver er sin lykkes smed" er et
sosialdarwinistisk farget utsagn. Dette står i kontrast til
en humanistisk ide om menneskerettigheter og likhet, som er
velferdssamfunnets fundament.
Det er få utilslørte naturalister i dag, men
naturalistiske argumenter og elementer kryr det av i vårt
samfunn, for eksempel:
- Kritikken mot tradisjonell kristen samlivsetikk (livslangt
monogami, og det heterofile ekteskapet som eneste legitime ramme
for full seksualutfoldelse) føres ofte med naturalistiske
argumenter ved å henvise til naturbetingede drifter og
konstitusjoner ("skapt sånn").
- Diskusjonen om både provosert abort og aktiv
dødshjelp føres med naturalistiske argumenter
når man argumenterer med (manglende) livskvalitet og ikke
ut fra et absolutt menneskeverd slik fx humanismen og krd
gjør.
- Det er naturalistiske argumenter som ligger under når
man tar det moralske ansvaret bort fra enkeltmennesket og legger
all skyld på det sosiale fellesskapet rundt personen ved fx
kriminalitet -> Det umyndiggjorte menneske. Man blir pasient
og klient, i stedet for ansvarlig menneske.
- Kloning av mennesker lar seg avvise ut fra humanistisk
menneskeverdstenkning, men ikke ut fra naturalistisk tenkning
siden menneskeverdet ikke er noe argument i naturalismen.
Naturalisme og humanisme
- Naturalisme og humanisme er motpoler i den forstand at
mennesket i humanismen er noe kvalitativt annerledes enn dyrene,
samt at historien, kulturen og samfunnet er en virkelighet som
henger nøye sammen med menneskets egenart, samt at det
finnes frie valg og moralsk ansvar. Alt dette er umulig å
fastholde med en konsekvent naturalisme.
- Naturalismen vil gjerne seile under naturvitenskapens fane
ved å legge all tyngde på det etterprøvbare i
naturen. Problemet er imidlertid at naturalismen legger ALL vekt
på dette og tilkjenner ikke mulige realiteter utenfor det
fysisk registrerbare.
- Et reduksjonistisk menneskesyn der det absolutte menneskeverd
er borte, åpner for nyttebetetraktninger av mennesket som
gjør at vi mister et vern mot å diskriminere, overse
eller helt utradere mennesker som ikke er funksjonelt nyttige:
gamle, syke, uproduktive, kriminelle osv. På samme
måte kan folk med mindretallsoppfatninger av moralsk,
religiøs eller politisk type lett ses på som
psykiske skavanker som må behandles.
- Den naturalistiske feilslutning er at den klarer ikke å
skjelne mellom er og bør være. Fordi naturen ikke
gir noen norm, og ingen normer kan hentes annet steds, faller det
normative bort. Tilbake står det foreliggende som
mønster.
- Naturalismen har bidratt til å sette natur på
dagsorden. Det trengte både en kroppsfiendtlig
kristendomsform, og en idealistisk humanisme. Men når ALT
blir natur, og det som ikke er natur avvises, da har pendelen
slått i stikk motsatt retning, og det hele blir kanskje
enda verre.
Mer å lese på nettet
Litteratur
Aadnanes, Per M (1993): Livssyn. Tano. Oslo (1.utgave
1982)
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses dmmh.no |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |
