Sammenstilling av noen metoder for etisk argumentasjon funnet i lærebøker.

Asheims metode I

ifølge Sandsmark (Sandsmark s.24, Asheim 1984:32)

  1. Foreløpig problembestemmelse. Hvor er knuten? Handlingsalternativer?
  2. Plassering innenfor et helhetssyn. Gir helhetssynet noen holdepunkter for løsning?
  3. Faktapremisser: Innsamling av faktakunnskap () og detaljert problembeskrivelse.
  4. Normpremisser: Angivelse av generelt normgrunnlag og spesifisering av normer med referanse til dette problemet. Prinsipper? Verdier?
  5. Normanvendelse. Vurdere pliktetikk vs konsekvensetikk. Sinnelaget?
  6. Oppsummering og kontroll. Holder det? Har jeg tatt hensyn til alt?

Asheims metode II

(Asheim 1990:122)

  1. Problemanalyse (inkl. faktapremisser)
  2. Angivelse av normer (normpremisser)
  3. Normanvendelse

Men vær klar over at det er normer til stede allerede i problemanalysen, og det ligger (ofte) fakta til grunn for normangivelsen.

Klok-metoden

(Henriksen/Vetlesen 1997:221-232)

K jerne    Hva er kjernen i saken? Hovedsaken.
L ikhet Ligner problemet på andre? Kan likhet med andre løsningsforsøk hjelpe? I jus: sedvane. Forbilder?
O mstendigheter Er alle relevante omstendigheter tatt med? Bør flere perspektiver tekkes inn? Advarsel mot å være ensporet og lettvint.
K onsekvenser Hva blir konsekvensen av å gjennomføre løsningen?

Klokskap handler om kunne leve i balansen mellom nærhet og distanse, om å kunne se situasjonen i øynene og samtidig klare å vurdere den på en viss avstand. Klokskap krever også at vi kan ta en avgjørelse der løsningen ikke ligger i dagen, og veie ulike alternativer mot hverandre. (Henriksen/Vetlesen 1997:227)

Christoffersens modell

(Christoffersen 1994:65-83)

To grunnmodeller: konsekvensetisk og pliktetisk:

Konsekvensetisk

To varianter: en regelorientert som vurderer den regel som fører til det beste resultat, og en handlingsorientert som vi skal beskrive her:

Den handling er rett som fører til det beste resultat. … Modellen må suppleres med en tilleggsteori som sier hvilke resultater som er gode og hvilke som er dårlige. (s.68)

Tilleggsteorien er en teori - verdilære - om ikke-moralske verdier, f.eks. lyst (hedonisme), lykke (eudaimonisme), nytte (utilitarisme) m.fl.

Problem er bl.a. at konsekvensene ofte er mer uoversiktlige og usikre i dag, enn tidligere, jfr. miljøkrisa; langtidseffekter av oppdragelsesmetoder og -praksis.

Pliktetikk (deontologi)

To varianter:en handlingsorientert (situasjonsetikk) uten henvisning til regler men til den konkrete situasjon som er unik, og en regelorientert som vi skal beskrive her:

Det er bare handlingen i seg selv som er avgjørende for handlingens etiske kvalitet; konsekvensene spiller overhodet ingen rolle. Men på samme måte som konsekvensetikken trenger en tilleggsteori … trenger også pliktetikken en tilleggsteori som kan gjøre det mulig for oss å skille de forskjellige handlingsalternativene fra hverandre … som kan si oss hvilke handlinger som er gode i seg selv. (s.76)

Tilleggsteori: f.eks. ekstern instans/autoritet: Bibelen, Koranen, partilederavgjørelse (Mao); handlende person (sinnelaget, hensiken eller formålet); livets grunnvilkår (fenomener) som 'tillit' (Løgstrup); kategorisk imperativ: aldri bruke et menneske bare til et middel (Kant); gylne regel; rettferdig fordeling; beskyttelse av mindretallet mot flertallet.

Kombinasjons av konsekvensetikk og pliktetikk

"Fra konsekvensetikken tar vi … (a) konsekvensprinsippet, som i modifisert form sier at vi i alle fall må legge en viss vekt på konsekvensene, selv om de ikke alene kan være utslagsgivende. … også ta med oss (b) en verdilære.

Fra pliktetikken tar vi …(a) en teori om etiske kjennetegn … (d) en rettferdighetsteori, som omfatter både et prinsipp som kan gi en rettferdig fordeling av godene og et prinsipp som kan beskytte mindretallet mot flertallet." (s.82)

Modellen er "tom" i den forstand at den må knyttes til et bestemt livssyn som styrer de to tilleggsteoriene for at den skal bli anvendbar i praksis (operasjonaliserbar).

Holdningsetisk modell

(Asheim 1994:125)

Beskrivelse av kjennetegnene ved en type sosialt fellesskap som det i det angjeldende tilfelle dreier seg om. Her blir det tale om et vidt spektrum: fra det umiddelbare alminnelige samkvem med mennesker hvor som helst man møter dem, via institusjoner som ekteskap og familie, og helt frem til internasjonale politiske og økonomiske ordninger.

Angivelse av de formål som vedkommende fellesskap har, og de holdninger som er betingelsene for at fellesskapet kan bestå og formålene virkeliggjøres.

Drøftelse av muligheter for å operasjonalisere holdningskravene, av nødvendige kriterier her, og av eventuelle sanksjoner og sanksjonsformer som det måtte kunne bli enighet om."

Litteratur

Asheim, Ivar (1984): "Innlednings- og grunnlagsspørsmål" i: På skaperens jord. En innføring i kristen etikk, Luther forlag, Oslo

Asheim, Ivar (1990): "Forholdet mellom norm og empiri i teologisk etikk" i: Hans Olaf Kvist (red.): Naturlig teologi, Åbo,

Asheim, Ivar (1994): Mer enn normer. Grunnlagsetikk. Teologisk etikk I, Universitetsforlaget, Oslo

Christoffersen, Svein Aage (1994): Handling og dømmekraft. Etikk i lys av kristen kulturarv, TANO, Oslo/Otta

Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen (1997): Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. as Notam Gyldendal, Oslo

Sandsmark, Signe (1993): Pedagogers etiske valg. NLA-forlaget, Bergen

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!