Göran Bexell om "en välgrundad kristen etik"

Resymé fra boken "Kyrkan och etiken", utført av Svein Sando. Sidetall i parentes.

"Bibeltrogen kristen etik":

  1. Bibelen skal leses med Jesus som sentrum. Dette kalles evangelium. "Det är evangelium och inte Bibeln som är centrum." (19)
  2. Det dobbelte kjærlighetsbudet er grunnorm. Kjærlighetsbudet skal så utlegges og presiseres. Som fremste eksemplifisering og konkretisering gjelder slik Jesus har gjort det i undervisning og liv.
  3. "Kristen etikk må videre forholde seg til Jesu etiske undervisning i sin helhet og i enkeltheter og mot det forbildet vi finner i Jesu egne handlinger." (oversatt sitat, s19)
  4. Gud virker i hele skapelsen og i historien. Etikken, særlig i GT, tilskynder derfor det gode livet og beskyttelser mennesket. (20)
  5. Etikken skal prøves på hva bibelske tekster sier om det spesielle problemet som behandles. (Bergprekenen utgjør imidlertid et særskilt problem).
  6. Plass for Den hellig Ånd og Åndens virke i menneskets liv. Ånden gir frukter slik som kjærlighet, tålmod, ydmykhet og vennlighet (dyder).
  7. Bibeltekstene må ikke anvendes løsrevet, men tolkes i den sammenheng som er angitt i a-f. Bibelen er også mangfoldig og har mange sjangrer. (21)
  8. Bibelen tolkes ved hjelp av en overgripende teologisk-etisk tolkningsramme, i fx luthersk etikk ut fra skjelningen mellom lov og evangelium.

Kjennetegn

(s.31):

I klassisk kristen tradisjon er det ingen dyptgående konflikt mellom bibeltro etikk og en etikk som for enhver tidsalder søker menneskets beste. Bibeltro har prioritet framfor tradisjonstro. Men den søker ikke ufeilbarlighet verken i biblisisme eller læreembetet. (32)

Likevel er det konfliktområder mellom nåtidens kunnskap, sosiale forhold og etisk overbevisning på den ene siden (32) og bibelsk etikk på den andre. Kjærlighetsbudet og Jesu radikale etiske undervisning og forbilde har alltid en kritisk brodd mot samfunnet og den enkeltes liv. (33)

Også uenighet innen kirken om hva som er det gode liv og hva bibeltroskap innebærer. Kjærlighetsbudet får imidlertid ikke krenkes dersom etikken skal kalles kristen. (33) Dette medfører at det kan finnes flere ulike oppfatninger i etiske spørsmål som begge er velbegrunnet i ovennevnte betydning. Man snakker da om velbegrunnet moralsk uenighet. (34)

Menneskesynet må tas med i betraktning, både at det er skapt i Guds bilde, og i syndens realitet. Synden leder til umoral, hvis fremste kjennetegn er egosentrisiteten, men umoralen er aldri hele synden. (36)

Misforstått at kristenmenneskets fremste kjennetegn er å vær moralsk høyreist. Man vet noe annet, nemlig innsikt i ufullkommenhet, men likevel er det en oppgave å tjene medmennesket så langt det går. Guds nåde og barmhjertighet bør derfor gjøre at kristenmennesket ikke hoverer over de som har moralske brister og i onde ordninger (rusmisbruksfengselet fx). Hjelp og solidaritet er svaret. (36)

Egenskaper ved kristen etikk

Overskrifter fra s.37-47

Dialog: Ivar Asheim kommenterer "Kyrkan och etiken"

(s.148-162)

Boken er gjennomreflektert og veloverveid, men kanskje er den for avbalansert og form harmoniserende?

Asheim kritiserer Bexell for ikke å ha definert hva kirke er for noe, for ikke å bruke "bibeltrogen" på kirkebegrepet. Det har etiske konsekvenser fordi det kirkelige votum blir hva kirken ut fra sine fastsatte ordinger og prosedyrer mener, og ikke ut fra et bibelsk kirkeideal.

Asheim kritiserer Bexell videre for å skjønnmale forholdet mellom allmenn etikk og kristen etikk. De kristen-humansitiske tradisjonene er i ferd med å smuldre bort, og dermed oppstår det stadig flere konflikter mellom en allmenn etikk og bibeltro etikk. Etikken er heller ikke så allmenn som Bexell synes å mene. Særlig i møte med ikke-kristen religiøs etikk ser man at den man tror er allmenne normer ut fra europeisk tenkning, slett ikke er det universelt. Dersom denne antatt "allmenne" legges til grunn for en universell etikk, vil man utilsiktet komme til opptre intolerant overfor fx innvandrere fra ikke-kristne kulturer. Bexells etikk er også for hyggelig. Den ser kun på mellommenneskelige relasjoner, naturen faller fx bort. Skyldes det antroposentrismen i måten Bibelen brukes på?

Litteratur

Bexel, Göran (1992): Kyrkan och etiken. Verbum. Stockholm

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!