Hermenevtikk

Forelesning i KRL 6.9. og 7.9.99, av Svein Sando, HiST Alu

• Blir en bestemt tekst forstått på samme måte i Norge som i India?
• Blir en bestemt tekst forstått på samme måte i 1999 som i 1500, eller i år 200 før Kristus?
• Neppe!

Problemet med å forstå en tekst som har startet sitt liv i en annen kultur (tidsmessig/geografisk/sosialt) kalles det hermenevtiske problem.

Teksten ikke står alene, men den er

• laget av noen, en forfatter
• som har en livserfaring og verdensbilde (forfatterkontekst), og
• som lever i en bestemt kultur med sine referanser for fysisk, sosial og åndelig liv (kulturkontekst):

Fig. 1

• Teksten avleveres i kulturkonteksten som budskap
• Kulturkonteksten er også kontekst for forfatteren
• Forfatteren også har sin egen kontekst (horisont, referansebakgrunn)
• Leseren har sin leserkontekst og kulturkontekst

Kontekstene former tekstforståelsen

Den leste/hørte tekst framstår som mental tolkning = forståelse:

Hermenevtisk sirkel:

• Tolkningen blir til i et gjensidig samspill mellom leser og tekst.
• Det som er i leserkonteksten møter teksten
• Resultatet av dette møtet kaller vi tolkning eller forståelse

Tolken er både leser og forfatter på en gang:

Tolker: skuespiller, oversetter, journalist, oppleser, lærer, predikant osv.

Hele gangen fra tekst, via tolk til leser ser da skjematisk slik ut:

• Formidlingsprosessen er komplisert
• går gjennom en rekke omformingsprosesser og lag
• som kan være med på å endre budskapet betydelig fra avsender til sluttmottaker
  
• Tolken er med på å gjøre prosessen betydelig mer komplisert enn uten: (Fig. 5).
• Ideelt burde derfor tolken unngås

Fig 5

• Uten tolk må leseren inneha nok kunnskap om forfatterens kontekster
• og bevissthet om egene konstekster.
• Det krever arbeid!
• Mange utdannelser er nettopp en opplæring i slike "fremmede" kontekster: historiker, prest, jurist osv

Tolkens rolle er derfor uvurderlig og uomgjengelig i vårt samfunn fordi kun et fåtall vil både av praktiske og kunnskapsmessige årsaker være nær nok den opprinnelige tekst til å kunne foreta en god tolkning for seg selv (Fig. 5).

Tolken er da helst plassert i ens samtid slik at det kan være er en felles kulturkontekst for tolk og leser:

Mer om den hermenevtiske sirkel:

• Forståelse og tolkning skjer ikke uten en viss forforståelse (for-dom, forstått bokstavelig)
• Med for-dommen måler vi den nye erfaring.
• Vi tolker alltid ut fra den foreliggende horisont og erfaringsverden (leserkontekst).

• Vi kan aldri gripe noe "rent" i seg selv
• Tolkning skjer med språk, mener de fleste hermenevtikere.
• Språket er ikke bare et kommunikasjonsmiddel
• Språket et også et forståelsesmiddel.

• Vi tenker med språk.
• Vi snakker til oss selv når vi tenker.

• Forståelse er noe annet enn hukommelse om noe (data).
• Forståelsen bruker data
• Forståelsen setter ulike data i forhold til hverandre.

• Forforståelsen er en del av personkonteksten.
• Forforståelsen er blitt til gjennom utallige inntrykk og erfaringer som er bearbeidet mentalt.
• Forforståelse er ikke statisk men under stadig påvirkning av nye inntrykk

Forforståelsen er likevel ikke et rent påvirkningsprodukt men også et produkt av bevisste valg: hvilke påvirkninger vi slipper til og hvilke vi avstenger.

Vi tolker det nye og ukjente alltid i lys av det erfarte og kjente.

Disse stadige justeringer i vår forforståelse som en vekselvirkning mellom nye inntrykk og øyeblikkets forforståelse er et uttrykk for det som kalles den hermenevtiske sirkel.

Vinkling og ståsted

Tekstens egentlige mening lar seg ikke besvare uten i det minste å si noe om

• mening for hvem?
• forfatteren?
• de opprinnelige mottakere av teksten?
• deg?
• meg?

1. Hvis forfatteren tillegges autoritet, vil det antagelig være viktig med forfatterens mening med teksten.
2. Hvis vi er interessert i en tekst betydning for ettertiden, spørs vi etter virkningshistorien. Den første virkning vil da være overfor de opprinnelige mottakere av teksten.
3. Hvis vi spør om teksten kan bety noe i dag, spør vi etter tekstens mening for deg og meg.

Hvilken vinkling på en bibeltekst bør vi ha i undervisningen i KRL-faget?

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: sesdmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny