Etikk i miniformat

av Svein Sando, rev. 2008

Etikk og moral

Normativ og deskriptiv etikk

Etikk og fag

Etisk subjekt og objekt

Etiske teorier (tilnærmingsmåter)

Type Beskrivelse Fokus på Etikere
Regeletikk, pliktetikk, deontologisk etikk Den handling er god som følger regelen eller prinsippet Handlingen Kant,
Konsekvensetikk Den handling er god som fører til gode konsekvenser Konsekvensen Bentham, Mill, Hare
Formålsetikk Den handling er god som er gjort med god hensikt Hensikten  
Dydsetikk Handlingen er god hvis man handler ut fra en velutviklet personlighet med gode ferdigheter og holdninger. Karakteregenskapene Aristoteles, MacIntyre, Taylor
Holdningsetikk Den handling er god som bevarer de gode relasjoner mellom etisk subjekt og objekt Relasjonen Asheim
Ontologisk etikk (nærhetsetikk) Den handling er god som ikke flykter fra den absolutte fordring og tar ansvar for Den andre Moralens kilder i de konkrete sosiale relasjoner Løgstrup, Levinas,
Kontraktsteori Det samfunn er godt som sikrer alle individers interesser på rimelig måte. Kontrakten Hobbes, Locke, Rawls
Diskursetikk Det samfunn er godt som ivaretar alle menneskers rolle som likeverdig diskusjonspartner i prosessen fram mot sanne standpunkter. Diskusjonen Habermas, Apel

Ulike etiske teoriers fokusområder:

Historiske eksempler

Aristotelisk dydsetikk: Handle slik at handlingen og resultatet til sammen fremmer det gode livet. Den gyldne middelvei fører til det gode livet.

Jesus: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Den gyldne regel positivt formulert.

Immanuel Kant: Kategoriske imperativer: Handle slik at prinsippene for din handling kan gjøres til allmenngyldig regel (universalitetskravet). Ikke behandle et annet menneske bare som et middel, men også som et mål i seg selv (menneskeverdet).

Bentham/Mill: Nytte-etikk (utilitarisme): Den handling er god som fører til mest mulig nytte/lykke/glede for flest mulige. Målet er å øke nytten og minimalisere ulempene. Velferdsstaten bygger i stor grad på denne teorien.

John Rawls (A Theory of Justice, 1971). Rettferdighetsetikk. Et rettferdig samfunn må være slik at jeg vil foretrekke det framfor andre selv om jeg var helt uvitende om hvilken plass i samfunnet jeg fikk meg tildelt. Det samfunn er mest rettferdig som tar seg best av de sosialt dårligst stilte.

Jürgen Habermas: Diskursetikk. Gjennom åpen og informert samtale skal deltagerne (som er likeverdige) finne fram til en felles etisk standard.

Hans Jonas (Das Prinzip Verantwortung, 1979): Avstands- og ansvarsetikk. Du skal handle slik at effektene av dine handlinger ikke ødelegger mulighetene for genuint menneskelig liv. Til vår neste må også regnes de som ennå ikke er født og de som vi ikke ser. Prinsippet om den omvendte bevisbyrde. "Føre-var" prinsippet.

Knud E Løgstrup (Den etiske fordring, 1956): "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget av dets liv i sin hånd".

Metode for å analysere og vurdere etiske dilemmasituasjoner

En måte å løse et etisk dilemma, dvs. en situasjon der det ikke er opplagt hva som er den rette/gode handling:

  1. Faktapremisser, problemanalyse. Hva dreier problemet seg egentlig om (inkl. faktapremisser)? Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
  2. Normpremisser. Hvilke normer (verdier, regler, prinsipper osv.) er relevante for dette konkrete tilfellet? Valg av etisk tilnærminger/teorier.
  3. Normanvendelse. Et møte mellom faktapremisser og normpremisser (bruk av etisk tilnærming). Analyse og vurdering.
© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!