Holdningsetikk

av Svein Sando

Tradisjonelt har man i etikk lagt stor vekt på bud og regler (pliktetikk) eller resultater og konsekvenser (konsekvensetikk), eller en kombinasjon av begge. Begge disse to tilnærmingsmåtene forholder seg imidlertid ganske utvendig til vår adferd. Pliktetikken fokuserer på de utførte handlinger, mens konsekvensetikken ser på effektene av atferden - hva slags verdier som blir ivaretatt.

Etikk er imidlertid mer enn en ytre mekanisk etterlevelse av visse regler, prinsipper eller virkeliggjøring av verdier, dvs at man finner en ytre løsning på etiske utfordringer. Etikk har en innvendig side også, der vi involverer vår personlighet, våre følelser, våre empatier og antipatier; kort sagt alt vi står for av indre kvaliteter, dvs omtrent det vi kaller holdninger, men vel og merke slik at disse relaterer seg til andre mennesker, dvs våre relasjoner. Man har derfor i senere tid forsøkt å formulere en supplerende etikk nettopp med utgangspunkt i holdninger. Det er denne vi skal beskrive her.

Går vi tilbake i historien, til antikken, var det vanlig å ta utgangspunkt i de indre kvaliteter når det gjaldt etikken. Den athenske filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) var den første som vi vet om som skrev egne etikkbøker - Den Nikomakiske etikk (til sønnen Nikomakos) og Den Eudemiske etikk (i hyldest til Eudemos). Disse bøkene inneholder det man gjerne kaller dydsetikk. En 'dyd' er i denne sammenheng en karakteregenskap som det er nødvendig å ha for å kunne gjøre det gode. Aristoteles sine dyder var klokskap (fronesis), måtehold, mot og rettferdighet. Rettferdighet var en sammenfatning av de tre første i den forstand at man var rettferdig dersom de tre første dydene ble praktisert.
Dydene har sine motsetninger i lastene, og de lastene som tilsvarte de fire dydene hos Aristoteles, var uvitenhet, tøylesløshet, feighet og urettferdighet.
Kirken før reformasjonen overtok for en stor grad denne dydsetikken, men føyde til tre kristne dyder: tro, håp og kjærlighet (hentet fra 1.Korinterbrev kap. 13). Noen velger å si "dygd" for å skape en viss avstand til negativt ladede ord som 'dydsmønster' o.l., men vel også for å si at dette har noe med dy(g)ktighet å gjøre.

Dydsetikken i klassisk forstand er altså en etikk som legger vekt på menneskets karakteregenskaper som en viktig forutsetning for å kunne handle rett og gjøre det gode. Det at dydsetikken legger vekt på ikke-intellektuelle egenskaper som trofasthet og kjærlighet, betyr ikke at man ikke skal ta i bruk ens fornuft for å finne ut hva som er rett eller gal adferd i en gitt situasjon. Dydsetikken anser karakterer og holdninger som en forutsetning for å kunne omgås bud, etiske prinsipper og verdier på en riktig måte.

Dydsetikken har dermed en lang tradisjon i vår kultur, men er i alle fall på fagetisk hold, trengt mer tilbake de siste par århundrene av konsekvensetikken og pliktetikken. Grunnen til dette kan ligge i det at pliktetikk og konsekvensetikk er tilsynelatende var mer rasjonelle i sin fokusering på å være løsningsorientert, noe som passer godt i en tid som setter fornuften over det meste. Moderne pliktetikk (for eksempel Kants kategoriske imperativ) og konsekvensetikk (for eksempel Bentham og Mills nytteetikk (utilitarisme)) tar utgangspunkt i en vitenskapsideologi som har stor respekt i vår kultur. Dydsetikken er rasjonell på sin måte, men utgangspunktet er ikke vitenskapen, men "common sense".

I de seneste tiårene har man imidlertid sett en voksende interesse for å tenke i dydsetiske baner. Internasjonalt er det antagelig amerikaneren Alasdair McIntyre med sin bok "After Virtue" (Etter dydene) fra 1981/85 som har vakt størst oppmerksomhet. Både den klassiske dydsetikk og McIntyres utgave er først og fremst opptatt av karaktertrekk og holdninger hos den personen som er i fokus som handlingsutøvende, det vi kaller det etiske subjekt. Dydsetikken har derfor en tendens til å bli individualistisk og egosentrisk (refleksiv) fordi den strever mot å perfeksjonere personligheten med hensyn på moralsk karakter. Det er antagelig denne perfeksjonering som har bidratt til at dydsetikken har kommet i miskreditt og at vi nettopp har fått uttrykk som 'dydsmønster'.

Prof. i etikk, Ivar Asheim, har derfor forsøkt å bote på disse ulempene ved dydsetikken og samtidig bevare det åpenbart verdifulle ved den. Han velger for det første bort begrepet 'dyd', og bruker konsekvent 'holdning' i stedet og benevner etikken også holdningsetikk. Hovedforskjellen er, så langt jeg kan se, at han flytter fokus bort fra ensidig å betrakte det etiske subjekt og dets egenskaper, til også å fokusere det etiske objekt, dvs over på de som er gjenstand for mine handlinger og som må leve med følgene av min adferd. Dette er en fokusutvidelse i og med at det etiske subjekt fremdeles er med i betraktningen. Vi kan si at det er relasjonen mellom de to som blir det viktige. Dermed blir stedet for denne type etikk de menneskelige fellesskap der vi står ansikt til ansikt med hverandre. Egenskaper som omsorg, ærlighet, omtanke og pålitelighet er spesielt viktige for at fellesskap skal bestå, og slike holdninger må derfor dyrkes fram og oppmuntres. Mens klassisk dydsetikk ble karakterisert ovenfor som refleksiv kan vi at holdningsetikken relasjonell.

Asheim anviste i 1994 en metode i tre ledd for praktisering av holdningsetikken inn i et sosialt fellesskap (Asheim 1994 s.125):

  1. Beskrivelse av kjennetegnene ved den type sosialt fellesskap som det i det angjenldende tilfelle dreier seg om. Her blir det tale om et vidt spektrum: fra det umiddelbare samkvem med mennesker hvor som helst man møter dem, via institusjoner som ekteskap og familie, og helt fram til internasjonale politiske og økonomiske ordninger.
  2. Angivelse av de formål som vedkommende fellesskap har, og de holdninger som er betingelsene for at fellesskapet kan bestå og formålene virkeliggjøres.
  3. Drøftelse av muligheter for å operasjonalisere holdningskravene, av nødvendige kriterier her, og av eventuelle sanksjoner og sanksjonsformer som det måtte kunne bli enighet om.

Dette må imidlertid ikke forstås som en egen etisk modell til erstatning for pliktetikk, konsekvensetikk o.l., men som en forutsetning for å bruke disse riktig. Legg merke til uttrykket "operasjonalisere holdningskravene". Det er på dette punktet at pliktetikk/konsekvensetikken kommer inn. Vil holdningskravene kunne virkeliggjøres ved å anbefale bestemte bud eller ved at bestemte konsekvenser bør framdyrkes eller andre unngås? Holdningsetikken fungerer dermed som en slags meta-etikk, dvs et etikk som ligger før eller over de andre etiske tilnærmingene vi kan gjøre. Asheim sier at "et etisk resonnement vil … kunne være defektivt [=mangelfullt] dersom ikke holdningsaspektet er trukket inn i alle faser." (Asheim 1997:269)

Holdningsetikken skulle derfor være velegnet både som yrkesetikk for førskolelærere, som en etikk for det fellesskap som en barnehage er og som en etikk å formidle til barna som skal sosialiseres til det store samfunnsfellesskapet.

Anvendelse i barnehagen

I yrkesetisk sammenheng der man arbeider tett på hverandre, vil det relasjonelle stadig settes på en prøve. Arbeidsplassen vil derfor være et viktig "sted" for holdningsetisk praktisering. Institusjoner som barnehage og skole, som i tillegg har dannelse av mennesker som fokus, vil i særlig grad være preget av i hvilken grad de ansatte både selv er preget av de ønskeverdige holdningene og karakteregenskapene, og også hvordan dette formidles (vidt forstått) i dannelsesprosessen.

Til refleksjon:

Litteratur

Aristoteles (1994) Nicomachean Ethics. Harvard University Press. Cambridge, Massachusetts, London
Asheim, Ivar (1991) Øyet og horisonten. Universitetsforlaget. Oslo
Asheim, Ivar (1994) Mer enn normer. Grunnlagsetikk. Teologisk etikk I. Universitetsforlaget. Oslo
Asheim, Ivar (1997) Hva betyr holdninger? Studier i dydsetikk. Tano-Aschehoug. Oslo
MacIntyre, Alasdair (1985) After Virtue. A Study in Moral Theory, Duckworth, London, Second (corrected) edition (with Postscript) 1985. (1.utg: 1981), Fifth impression 1993
© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!