Tradisjoner i etikken

av Svein Sando

Forelesning DMMH K2 1998/99, NTNU KRL103 19.1.2000, KRL 103 8.2.2001

Fil påbegynt 3.9.98.

Hvordan begrunne etikken

(Heiene kap.2)

• Finne et fundament utenfor etikken som kan begrunne etikken.
• Begrunnelser: religiøs, rasjonelt, empirisk

Religiøs

• Myter og grunnfortellinger.
• Lovsamlinger
• Kritikk: blir etikken god bare fordi en autoritativ instans har godkjent dem?
• Kristent svar: Guds godhet og kjærligheter medfører at Guds lov er en god lov. Fordi Gud er god, kan han sette standarden.
• Motspørsmål: Men er Gud god? Theodice-problemet.
• Svar: Men hvordan avgjøre om Gud er god? Etter hvilken norm?
• Resultat: Umulig å finne avklaring ad rasjonell vei. Trosstandpunktet kommer inn også i etikken.

Rasjonal

• Basis fri for tro, spekulasjon og myter.
• Ved refleksjon bli i stand til å innse at det finnes forpliktende etiske normer basert på rasjonelle prinsipper, som at prinsippene ikke skal motsi hverandre.
• Slutte fra overordnede etiske prinsipper til konkrete standpunkter i konkrete situasjoner
• Immanuel Kant:
  • Teoretisk fornuft: lover om årsak - virkning
  • Praktisk fornuft: maksimer om hvordan handle uavhengig av følelser og erfaringer
• Diskursetikk: Forpliktende etiske normer ved at mennesker kommer sammen til en samtale der alle prinsipielt stiller likt, der man respekterer visse grunnleggende verdier som likeverd, iboende verdighet, menneskerettigheter o.l. ting det er utbredt konsensus (enighet) om.
• Kritisk spørsmål: Hvor kommer de forpliktende etiske normene fra? Aksiomkritikk. Forutsetter ikke også dette "tro" når det kommer til stykke? Denne etikk får lett et formalt, utvendig, teoretisk preg som ofte har lite å si i konkrete situasjoner.

Empirisk

• Normene utledes av trekk ved den menneskelige virkelighet.
• En vanlig, men sterkt kritisert måte: Fordi noe er, så bør det også være slik. Statistikkmoral. Kalles for "naturalismens feilslutning". Denne kritikken har kanskje dempet seg noe i en tid hvor f.eks. miljøvern er kommet mer på bane, der den uskadde natur ofte vil fungere som en etisk norm selv. Vi bør ikke redusere det biologiske mangfold, fordi mangfoldets eksistens er en tilstrekkelig etisk begrunnelse for at mangfoldet skal være der. Det naturlige har egenverdi.
• Fenomenologisk etikk kan muligens plasseres i denne kategori. Den tause fordring (Løgstrup). Ansiktets etikk (Levinas).
• I praksis legges det vekt på visse sider ved virkeligheten, f.eks. biologien, psykologien, sosiologien osv som den virkelighet som skal være normerende.

Disse tre hovedtyper vil ofte bli kombinert - også i kristen etikk. Flere bibelske tekster med etisk innhold vil henvise til naturen som et argument for en bestemt væremåte, dvs en empirisk begrunnelse. Eller bibelske tekster bruker logiske argumenter for å komme fram til en avgjørelse i et etisk spørsmål.

Etiske tradisjoner

I vår vestlige tradisjoner skjelner man gjerne mellom

• Teologisk etikk - kristen etikk
• Religiøs etikk - etikk knyttet til ikke-kristne religioner
• Filosofisk etikk eller allmenn etikk - etikk der religion ikke spiller noen bevisst rolle. I praksis kan denne etikk likevel ikke fri seg fra at livssyn og andre filosofiske forutsetninger spiller inn. Filosofisk etikk er derfor ikke ensbetydende med en objekt og helt allmenn etikk i streng forstand.

Man kan i vestlig etikk også skjelne mellom to hovedtradisjoner hva angår utgangspunkt og tradisjon:

• klassisk gresk filosofi
• jødisk-kristne tradisjon

Ikke-vestlige tradisjoner

• Gammel-egyptisk, med formål å opptre upartisk og rettferdig overfor sine undersåtter.
• Babylons Hammurabis lov med svært praktisk siktepunkt.
• Indisk etikk knytte til Veda-skriftene. Filosofisk tilnærming. Tro på at det finnes en moralsk orden i universet.
• Kinesisk:
  • Lao-tse med Veien (Tao): leve enkelt, ærlig og sannferdig
  • Konfucius: Praktisk prientert. Motivet for handling skulle være å gjøre det gode, ikke å oppnå personlige fordeler.

Klassisk gresk etikk

Sofister

• Retorikk og argumentasjonsteknikk.
• Beskyldt for relativisme.
• Protagoras: "Mennesket er alle tings målestikk".
• Etisk skeptisisme: tjener ikke den rådende etikk alltid de herskendes interesser?

Sokrates (470-399 f.Kr.) greker

• Bevisstgjøring gjennom kritiske spørsmål, etisk dialog. Ville fjerne moralske holdninger som ikke holdt mål for kritisk prøving. Likevel ingen etisk relativist.

Platon (428-348 f.Kr.) greker

• Elev av Sokrates. Angrep sofistene.
• Mulig å finne fram til objektiv kunnskap om "det gode", uavhengig av sosial konvensjon.
• Målet er harmoni mellom forstanden, følelsen og begjæret. En urettferdig person lever i indre spenning mellom disse tre deler, mens den rettferdige styres av forstanden.
• På samfunnsplan tilsvarer forstanden herskerne (som burde være filosofer), følelsen vokterne (soldaten) og begjæret produsentene (arbeiderne). I det rettferdige samfunn var det balanse mellom disse, dog styrt av herskerne.
• Dualisme mellom legeme og sjel.
• Idealistisk etikk fordi han mener det finnes et objektivt grunnlag for etikken utenfor den sansbare verden.
• Klar rangordning: fornuften overordnede. Ideene foran tingene (materien).

Aristoteles (384-322 f.Kr.) greker

• Avhengig av, men kritisk til sin lærer Platon. Aksepterte ikke de objektive universelle ideer. Mye mer empiriker enn Platon.
• Tenker også hierarkisk med mennesket på toppen av pyramiden, men begrunner dette ikke i ideene, men i de muligheter som ligger i hvert enkelt vesen.
• Det gode liv er derfor å leve i pakt med naturen, dvs søke målet (telos) for menneskelivet.
• Det gode liv kalles også "Lykke" (eudaimonia). Må ikke forstås som øyeblikkets nytelse, men som å nå et mål, dvs å virkeliggjøre sin artsbestemmelse.
• Skjelner mellom instrumentelle goder og goder i seg selv. Stor ettervirkning i filosofisk etikk.
• Dydsetiker. Dyden er å finne den gylne middelvei mellom to ytterpunkter. Mellom feighet og dumdristighet ligger mot. Svaret blir derfor måtehold.
• Den viktigste dyden er rettferdighet. Beskrives av og til som summen av alle dyder. Skjelner mellom
• fordelingsrettferdighet: prinsipper for fordeling av goder
• utvekslingsrettferdighet: utmåling av straff og erstatning

Kristen etikk i oldkirken og middelalder

Kirkens jødiske bakgrunn ble etterhvert fortrengt av en syntese med gresk tenkning.

Augustin (354-430) nord-afrikansk romer

• Påvirket av Platon
• Lykke: sjelens forening med Gud når legemet dør. Åpner for nedvurdering av de skapte. Vurderer likevel ekteskapet positivt.
• Hva er motivasjonen for en etisk god handling? Kjærligheten til Gud og nesten, eller frykt for straff/håp om belønning? Bare kjærligheten (agape) god nok motivasjon, men den må gis mennesket pga arvesynden.
• Skjelner mellom ordinære bud og evangeliske råd som gjelder for kristne med særskilte kall, f.eks. munker.

Thomas Aquinas (1225-1274) italiensk

• Påvirket av Aristoteles
• Klarer å sy sammen gresk tenkning og kristen tro til kristen filosofi.
• Han ser paralleller mellom antikkens dydsetikk og kristen etikk og søker dermed å gi en fornuftsgrunn for kristen etikk.
• Det høyeste gode (summum bonum) finnes i kjærligheten (agape) til Gud.
• Naturretten: Både fornuft og erfaring kan bidra til å finne rett og galt. I naturens orden finnes det etiske kriterier.
• Den naturlige lov (lex naturalis) springer ut av den guddommelige lov (lex divina, lex aeterna)
• Normen er likevel ikke hva mennesket faktisk er, man hva det burde være.
• 4 kardinaldyder: visdom, mot, måtehold, rettferdighet (som antikken)
• 3 teologiske dyder: tro, håp og kjærlighet som er nådegaver.

Reformasjonstiden

Selv om reformasjon og renessanse er sider av sakke sak - tilbake til kildene - gikk man i reformasjonen ikke tilbake til de antikke hedenske kilder, men til kildene i oldkirken og GT. Derfor blir man nettopp kritisk til den greske påvirkning av middelalderens teologi og etikk.

Martin Luther (1483-1546) tysk

• Kritiserer Aristoteles dydslære som forutsetter gjerningsrettferdighet.
• Kristen etikk baserer seg på at frelsesspørsmålet er ordnet først, dernest kan følge gode gjerninger.
• Bevisst tilknytning til bibelsk etikk.
• Sondring mellom Lov og evangelium og Tro og gjerninger. Når evangeliet skaper tro, får mennesket lyst til å oppfylle Guds lov - men ikke da som frelsesgrunnlag.
• Lovens ulike bruk: politisk (1.), teologisk (2.), formaning (3.?)
• To-regimentslæren, det åndelige og verdslige - men Gud styrer i begge!
• Kallsetikk.

Jean Calvin (1509-1564) fransk/sveitsisk

• Legalisme: Bibelen er en lovbok for både troende og samfunnet.

Nytidens filosofiske etikk

Niccolo Macchiavelli (1469-1527) italiensk

• "Fyrsten" (Il principe, 1513): råd til herskere om hvordan oppnå og sikre makt.
• Fyrsten kan opptre umoralsk når det er nødvendig, men ellers ta vare på sitt rykte.
• "Hvis det er noe vunnet ved å være ærlig, så vær det. Hvis det er nødvendig å snyte, så la oss snyte."
• Realist med pessimistisk menneskesyn.

Hugo Grotius (1583-1645) nederlandsk

• Videreutvikler naturretten i sekulær retning.
• Lære om rettferdig krig: "De iure belli et pacis".
• Grunnlaget for naturretten er selvoppholdelsesdriften.
• Naturretten står over de menneskelige skillelinjer.
• Opphavsmann for internasjonal rett.

Thomas Hobbes (1588-1679) engelsk

• "Leviathan" (1651)
• Pessimistisk menneskesyn der alle menneskelige handlinger har selvoppholdelse som mål.
• Naturtilstanden fører til en "alles krig mot alle" på grunn av begjæret etter rikdom, sikkerhet og ære.
• Det gode er knyttet til oppfyllelsen av eget begjær. Men denne naturtilstand fører til alles krig mot alle.
• Ved fornuften kommer man da til at fred kan oppnås gjennom sosial kontrakt: oppgi retten til å angripe de andre.
• Dette sikres ved å overgi makt til noen som kan utøve sanksjoner overfor kontraktsbryterne.
• Hobbes svar er den eneveldige fyrsten.

John Locke (1632-1704) engelsk

• "Two Treatises of Civil Government" (annonymt 1689)
• Ingen medfødte moralske evner, men et ubeskrevet blad (tabula rasa)
• Mennesket søker lyst og lykke, og flyr smerte og lidelse.
• Moralen søker å finne og adlyde lover som fremmer belønning og unngår straff.
• Man venner seg etter hvert slike handlinger som oppfattes som "naturlige" selv om de er tillært.
• Mente selv dette var en forenklet utgave av kristen etikk.
• Mot intolerante etiske systemer og gjennomførte en moralsk reform basert på toleranse og respekt for privateiendom.
• Liberalismens opphavsmann.

David Hume (1711-1776) skotsk

• "A Treatise of Human Nature" (annonymt 1739-40)
• Fornuften kan ikke være basis for moralen.
• Positivt menneskesyn
• Formulerer den naturalistiske feilslutning, at overgangen fra "er" til "bør" ikke holder. Dvs. ingen nødvendig overgang fra et faktautsagn til et moralsk utsagn.
• Moralske vurderinger er rene subjektive følelser. Avviser objektive moralske sannheter.

Immanuel Kant (1724-1804) preussisk

• "Grundlegung zur Metaphysik der Sitten" (1785)
• Etikk må bygge på kategoriske imperativer fordi de skal gjelde alle mennesker.
• Dermed kan etikken ikke begrunnes i erfaring (den varierer) men alene på fornuften.
• Kants kategoriske imperativ har flere utgaver. Her er de to viktigste:
• 1. "Jeg skulle aldri handle slik at min maksime ikke også kunne bli en universell lov" (402) Kravet om autonomi eller universalitet.
• 2. "Handle på den måten at du behandler det menneskelige, enten i din egen person eller i andres, alltid som et mål og aldri bare som et middel." (429) Kravet om menneskeverd.
• Fordi det etisk gode ikke nødvendigvis gir lykke i dette livet, må Gud finnes som garanterer lykke for den gode gjerning i det hinsidige.
• Avviser utilitarismens konsekvensetikk. Kants etikk er en sinnelags- og pliktetikk.

Utilitarismen: Jeremy Bentham (1748-1832) og John Stuart Mill (1806-73)

• Handlinger som fører til overskudd av lyst er gode, og vice versa
• Den beste handling er derfor den som fører til størst lykke for flest mulige (Bentham).
• Denne kvantitative beregning ble kritisert av J.S.Mill som mente man også måtte ha med kvalitative vurderinger, som knyttes til generelle prinsipper (=regelutilitarisme)

Friedrich Nietzsche (1844-1900)

• Kritiserer både jødedom og kristendom. Den siste opphøyer mildhet, fattigdom og ydmykhet til dyder. Den er derfor bare for svake mennesker.
• "Gud er død"
• Idealet skal være overmennesket som er preget av viljen til makt og vilje til moralsk grenseoverskridelse gjennom sterk selvhevdelse

Nyere teologisk etikk

Karl Barth (1886-1968)

• Kristen etikk må ikke forståes som en variant av allmenn etikk, men utelukkende gjennom evangeliet om Jesus.
• Kristosentrisk etikk. Åpenbaringsetikk.
• Avviser naturlovstenkning

Paul Althaus (1888-1966)

• Ordningsetikk med utgangspunkt i skaperordningene: ekteskapet, staten, folket, rettet, økonomien.
• Ordningene er gitt av Gud og har forpliktende karakter

Knud E, Løgstrup (1905-1981)

• Forankrer etikken i menneskelige opplevelser av å stå overfor en ufrakommelig fordring
• Fenomenologisk etikk basert på de spontane livsytringene som alltid kommer refleksjonen i forkjøpet

Litteratur

Heiene, Gunnar og Svein Olaf Thorbjørnsen (1994): Felleskap og ansvar. Innføring i kristen etikk. Universitetsforlaget. Oslo

Johansen, Kjell Eyvind (1994): Etikk, En innføring. J.W.Cappelens forlag AS

Morgan, Michael L (1992): Classics of Moral and Political Theory. Hackett Publishing Company. Indianapolis, Cambridge

Sullivan, Roger J. (1994): An Introduction to Kant's Ethics. Cambridge University Press, Cambridge

John Haldane (1993): "Medieval and Renaissance ethics" in A Companion to Ethics (Peter Singer ed.). Blackwell, Oxford

Schneewind, J.B. (1993) "Modern moral philosphy" in A Companion to Ethics (Peter Singer ed.). Blackwell, Oxford

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: sesdmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny