KLOK, modell for etisk stillingstagen

Sammenstilt av Svein Sando

KLOK-modellen

For det meste et resymé av Jan-Olav Henriksen "KLOK: En modell for etisk stillingstagen", i: Jan-Olav Henriksen og Arne Joahn Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske terorier i arbeid med mennesker. ad Notam. Gyldendal. Oslo. 1997. s.221-233

"Det betyr at den etiske vurderingn vi gjør av en situasjon, allerede finnes implisitt i måten vi forstår situasjonen på." (s.222)

Etisk forforståelse, farget av tidligere erfaringer:

Det å ha en etisk forforståelse har både ulemper og fordeler:

Etiske modeller og teori er et verktøy til å overkomme forforståelsens ulemper fordi det gir oss vinklinger på ting vi kanskje ikke ville kommet på av oss selv.

Etiske problem/dilemma har vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre, nemlig når

(Et moralsk problem har vi når vi både vet og kan gjøre det gode eller rette, men likevel ikke gjør det.)

Etikk handler derfor om "å avgjøre hva som skal gis forrang, og til å formulere med hvilken begrunnelse vi gir et handlingsalternativ forrang." (s.224)

Forforståelse gir nærhet til en sak. Men man kan fort bli nærsynt. Vi trenger også distanse. Den får vi ved å utvikle en begrunnelse for hva vi gjør. Fire elementer fortjener oppmerksomhet når vi skal bearbeide vår forforståelse og å fp klarhet i situasjonen. De fire elementene samler seg i huskeordet KLOK:

Kjerne
  • Hovedsaken.
  • Hvis kjernen blir løst, forsvinner gjerne en rekke biproblemer også.
Likhet
  • Finnes det tidligere erfaring i forhold til et beslektet problem?
  • Ananloge tilfeller
  • Forbilder (narrativ etikk i forlengelsen av dette)
Omstendigheter
  • Er alle relevante omstendigheter tatt hensyn til?
  • Advarsel mot for raskt å la forforståelsen forbli gjeldende
  • La seg utfordre av andres syn på saken
Konsekvenser
  • Spørre etter både kortsiktige og langsiktige konsekvenser
  • Er de akseptable for de berørte partene?
  • Kan man få allmenn aksept for løsningen (jfr Kants kategoriske imperativ: krav om universalitet)

"Klokskap er ikke det samme som kalkyle, og heller ikke det samme som å være "flink" til noe i teknisk forstand, for eksempel å finne og anvende bestemte regler. Klokskap handler om å kunne leve i balansen mellom nærhet og distanse, om å kunne se situasjonen i øynene og samtidig klare å vurdere den på en viss avstand. Klokskap krever også at vi kan ta en avgjørelse der løsningen ikke ligger i dagen, og veie ulike alternativer mot hverandre." (s.227)

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!