Sentrale tekster i NT med tanke på å belyse
kristendommens kjerne
Stikkord til en
dobbeltforelesning ved HiST Alu 4.kl 28.9.99. av Svein Sando
Jesu fødsel
Lk. 1: Maria, Guds mor
- Jomfrufødselen viser at Jesus er både av Guds slekt og menneskers slekt.
- Oldkirken spekulerte på hvem Jesus var. Et mennesker? En gud? Noe midt i mellom? Begge
deler! Da blir jomfrufødselen viktig fordi det sikrer slektskap med både Gud og
mennesker.
Lk 2: Julefortellingen
- "Skjedde i de dager". I historien, tidfestet. Ikke en tidløs myte, men et
inngrep i tiden.
- "Davids hus og ætt": Jesus oppfyllelsen av løftene om en ny David, en konge,
en salvet (Messias)
- "Ikke rom i herberget": Ikke plass i det gode selskap, men en fremmed i
verden. Jfr julefortellingen hos Johannes: Joh.1.11: "Han kom til sitt eget, men hans
egne tok ikke imot ham."
- Lovprist av gjeterne. De også utstøtt og blant de minste i samfunnet. Jesu liv ellers
ble mye blant de utstøtte og små i samfunnet.
- Engelsangen: En frelser er født. Jesus kommet ovenfra til menneskenes beste.
- Matteus har historien om de vismennene. Symboliserer det universelle, Sprenger
Davidsslektens jødiske ramme. Gavene symboliserer både kongeverdighet (gull, røkelse)
og død (myrra). Jfr palmesøndag og langfredag.
- Inkarnasjon = Gud tar på seg kjøtt og blod i mennesket Jesus fra Nasaret
Den barmhjertige samaritan
Lk 10.25-37
- v.25 Hvem spør? En lovkyndig. Hensikt: Sette Jesus på prøve. Dvs han er ikke
personlig (eksistensielt) interessert i svaret, men bare for å fange Jesus i ord.
- Hva skal man gjøre for å få evig liv? dvs spørsmål om frelse.
- Svar: Det dobbelte kjærlighetsbud
- v.28: Gjør så og så - så skal du leve evig!
- Jesus gir et svar ad gjerningsrettferdighetens vei - men klarer noen å gå den??
- "Hvem er min neste?" - Den lovkyndige spør for å rettferdiggjøre seg selv.
- Så følger eksempelfortellingen om den barmhjertige samaritan.
- Den er blitt stående som nesten selve innbegrepet på kristen etikk.
- De som man forventer omsorg av, går forbi.
- Den som ingen plikt til det har, viser praktisk omsorg.
- Samaritanerne et "fremmed" folkeslag, som ikke var gode nok for jødene.
- Lovens krav går utover det man normalt forventer.
- Kritikk av fariseernes praktikable lov. Jesus skjerper krava for de som vil gå
selvrettferdighetens vei.
Didaktisk
- Den narrative etikk sier at fortellinger er den beste måten å lære etikk på.
Fortell, dramatiser, tegn, form osv fortellingen uten å formane eller moralisere.
Fortellingen er sterk nok i seg selv.
- Veiledningen om "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg
selv"
Den rike unge mann
Lk. 18.18-27
- Samme struktur som over.
- Hva skal jeg gjøre?
- Svar: budene i skjerpet fasong.
- Hvem kan da bli frelst? Umulig for mennesker, men mulig for Gud.
Jesus og barna
Lk 18.15-17
- Ta i mot Guds rike.
- Barna modell i mottagelsen.
- Hva skiller de fra voksne? Neppe uskyld. Kanskje tillit, åpenhet, lek?
Didaktisk
- Egner seg som fortellingsstoff i småskolen, men er altså ikke oppført i L97 direkte.
Sakkeus
Lk 19-1-10
- Se og bli sett.
- Jesus bryter sosiale grenser.
- Møtet med Jesus førte til endring i livet.
- Frelse til dette hus før han får anledning til å gjøre opp.
- Oppgjøret er resultatet av frelsen.
- Frelse først, gode gjerninger dernest.
Didaktisk
- 4.klasse i L97. Fortellingsstoff med både mulighet for videre arbeid både om kristen
tro og om etikk.
- Kristen tro: Jesus bryr seg om alle, også de som ellers er utstøtt. Tro er å oppsøke
Jesus.
- Etikk: Når man innrømmer gale handlinger, kan det føre til at man må gjøre opp for
seg og betale tilbake det man for eksempel har stjålet. Kan aktualiseres i barn som
nasker. Godt å si det slik det er for å komme ut av dårlig samvittighet og for å kunne
se folk i ansiktet etterpå uten skam.
- Skam og skyld-problematikk. Passer også i høyere årstrinn.
Påsken
- Dramatisk historie. Egner seg til billedskaping og drama.
- Palmesøndag: Jesus er konge, men annerledes. Jfr julefortellingen.
- Skjærtorsdag: Nattverden innstiftes. Ny pakt som avløser en eldre, nemlig Moseloven og
Sinaipakten. Bryter med en stivnet jødedom. Ny pakt profetert i GT: Jer 31.31ff
- Judas-historien: fra svik til undergang
- Peter-historien: fra svik til oppreising
- Jesus ble alene igjen.
- Rettergangen: spott og spe. Dømt for blasfemi. Pilatus gir etter for press.
- Jesus død: Ny spott. Men en røver innrømmer egen skyld, appellerer til Jesus og blir
frelst. Tempelforhenget revnet. Understreker den nye pakts avløsning av den gamle (GT).
- Oppstandelsen: Jesus er sterkere enn døden. Viser at han er Guds Sønn. Paulus legger
all vekt på oppstandelsen i 1Kor.15.
Didaktisk
Romerbrevet
1.16-17:
- Evangelium: Jesus-historien.
- Gud ble menneske for å frelse mennesket pga syndefallets dom.
- Guds kraft til frelse. For alle som tror. Troen sentral.
1.18-3.20:
- Oppgjør med gjerningsrettferdigheten (det at man kan fortjene frelsen ved å være
snill og grei) slik som Jesus tok et oppgjør med fariseernes og de lovkyndiges
gjerningsrettferdighet. Les 3.20
3.21-26:
- Frelseslæren. Juridisk tenkning.
6.3-5:
- Dåpen som det middel som knytter den dype kontakten mellom Jesus i påsken og den
troende. Dvs at dåpen frelser, i følge Luthersk mm forståelse.
8.1-17:
- På frelsens grunn leves de nye livet, dvs gjerningene kommer også her etter frelsen.
Man er ikke snill og grei for å tekkes Gud, men fordi Gud har tekket menneskene på
forhånd.
8.18-23:
- Eskatologi (læren om de siste ting). Også naturen skal nyskapes.
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses dmmh.no |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |
