Jesu fødsel

Lk. 1: Maria, Guds mor

Jomfrufødselen viser at Jesus er både av Guds slekt og menneskers slekt.
Oldkirken spekulerte på hvem Jesus var. Et mennesker? En gud? Noe midt i mellom? Begge deler! Da blir jomfrufødselen viktig fordi det sikrer slektskap med både Gud og mennesker.

"Skjedde i de dager". I historien, tidfestet. Ikke en tidløs myte, men et inngrep i tiden.
"Davids hus og ætt": Jesus oppfyllelsen av løftene om en ny David, en konge, en salvet (Messias)
"Ikke rom i herberget": Ikke plass i det gode selskap, men en fremmed i verden. Jfr julefortellingen hos Johannes: Joh.1.11: "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham."
Lovprist av gjeterne. De også utstøtt og blant de minste i samfunnet. Jesu liv ellers ble mye blant de utstøtte og små i samfunnet.
Engelsangen: En frelser er født. Jesus kommet ovenfra til menneskenes beste.
Matteus har historien om de vismennene. Symboliserer det universelle, Sprenger Davidsslektens jødiske ramme. Gavene symboliserer både kongeverdighet (gull, røkelse) og død (myrra). Jfr palmesøndag og langfredag.
Inkarnasjon = Gud tar på seg kjøtt og blod i mennesket Jesus fra Nasaret

v.25 Hvem spør? En lovkyndig. Hensikt: Sette Jesus på prøve. Dvs han er ikke personlig (eksistensielt) interessert i svaret, men bare for å fange Jesus i ord.
Hva skal man gjøre for å få evig liv? dvs spørsmål om frelse.
Svar: Det dobbelte kjærlighetsbud
v.28: Gjør så og så - så skal du leve evig!
Jesus gir et svar ad gjerningsrettferdighetens vei - men klarer noen å gå den??
"Hvem er min neste?" - Den lovkyndige spør for å rettferdiggjøre seg selv.
Så følger eksempelfortellingen om den barmhjertige samaritan.
Den er blitt stående som nesten selve innbegrepet på kristen etikk.
De som man forventer omsorg av, går forbi.
Den som ingen plikt til det har, viser praktisk omsorg.
Samaritanerne et "fremmed" folkeslag, som ikke var gode nok for jødene.
Lovens krav går utover det man normalt forventer.
Kritikk av fariseernes praktikable lov. Jesus skjerper krava for de som vil gå selvrettferdighetens vei.

Den narrative etikk sier at fortellinger er den beste måten å lære etikk på. Fortell, dramatiser, tegn, form osv fortellingen uten å formane eller moralisere. Fortellingen er sterk nok i seg selv.
Veiledningen om "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv"

Egner seg som fortellingsstoff i småskolen, men er altså ikke oppført i L97 direkte.

4.klasse i L97. Fortellingsstoff med både mulighet for videre arbeid både om kristen tro og om etikk.
Kristen tro: Jesus bryr seg om alle, også de som ellers er utstøtt. Tro er å oppsøke Jesus.
Etikk: Når man innrømmer gale handlinger, kan det føre til at man må gjøre opp for seg og betale tilbake det man for eksempel har stjålet. Kan aktualiseres i barn som nasker. Godt å si det slik det er for å komme ut av dårlig samvittighet og for å kunne se folk i ansiktet etterpå uten skam.
Skam og skyld-problematikk. Passer også i høyere årstrinn.

Dramatisk historie. Egner seg til billedskaping og drama.
Palmesøndag: Jesus er konge, men annerledes. Jfr julefortellingen.
Skjærtorsdag: Nattverden innstiftes. Ny pakt som avløser en eldre, nemlig Moseloven og Sinaipakten. Bryter med en stivnet jødedom. Ny pakt profetert i GT: Jer 31.31ff
Judas-historien: fra svik til undergang
Peter-historien: fra svik til oppreising
Jesus ble alene igjen.
Rettergangen: spott og spe. Dømt for blasfemi. Pilatus gir etter for press.
Jesus død: Ny spott. Men en røver innrømmer egen skyld, appellerer til Jesus og blir frelst. Tempelforhenget revnet. Understreker den nye pakts avløsning av den gamle (GT).
Oppstandelsen: Jesus er sterkere enn døden. Viser at han er Guds Sønn. Paulus legger all vekt på oppstandelsen i 1Kor.15.

Påsken i lego (barnehagen og de par laveste trinn): http://www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=1
Påskefortellingen kan også brukes til å ta opp generelle livstemata og etiske problemstillinger: http://www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=66

Oppgjør med gjerningsrettferdigheten (det at man kan fortjene frelsen ved å være snill og grei) slik som Jesus tok et oppgjør med fariseernes og de lovkyndiges gjerningsrettferdighet. Les 3.20

Dåpen som det middel som knytter den dype kontakten mellom Jesus i påsken og den troende. Dvs at dåpen frelser, i følge Luthersk mm forståelse.

På frelsens grunn leves de nye livet, dvs gjerningene kommer også her etter frelsen. Man er ikke snill og grei for å tekkes Gud, men fordi Gud har tekket menneskene på forhånd.

dmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny