De oldkirkelige bekjennelser

Sammenstilt av Svein Sando

Økumeniske trosbekjennelser

De økumeniske trosbekjennelser er de som ble utviklet i oldkirken og som i praksis deles av alle kristne kirkesamfunn. De kanoniske (vedtatte) av de nedenfornevnte er den Apostoliske, Nikenske (NC) og Athanasianske.

Gammelromersk (ca 200)

Et av de eldste trosformularer (symbol) vi kjenner, er det gammelromerske. Det er fra 200-tallet og foreligger på både gresk og latin. Den følger opp en sterk messiansk tolkningen av hvem Jesus er:

Jeg tror på Gud Fader den allmektige

og på Kristus Jesus, hans eneste Sønn, vår Herre som ble født av Den Hellig Ånd og jomfru Maria,
som ble korsfestet under Pontius Pilatus,
ble gravlagt
oppstod fra de døde tredje dag,
for opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd
hvorfra han kommer for å dømme levende og døde,

og på Den Hellige Ånd,
den hellige Kirke
syndens forlatelse
kjødets oppstandelse.

Dette er mennesket Jesus som oppfyller messiasprofetiene: født av en kvinne, rett nok forkastet og dømt av mennesker, men likevel himmelfyrsten som sitter ved Guds høyre, og som derfra skal igjen for nettopp å innføre fredsriket, hvilket den kristne kirke forbereder menneskene for. Messiasoppfyllelsene er flyttet fram til endetiden.

2.Klemensbrev (ca 200)

Brødre, vi bør tenke likedan om Jesus Kristus som vi tenker om Gud, om dommeren over levende og død. Og vi bør ikke smått om vår frelse. For tenker vi smått om ham, er det smått også det vi kan håpe å motta.» (2.Klem.1.1)

Altså er problemstillingen vår utvidet til etterhvert å bli det klassiske kristologiske problem: Hvem er Jesus? Hvordan er forholdet mellom Jesus og Gud Fader?

Eusebius av Caesareas trosbekjennelse lagt fram på Nikea 325.

Jeg tror på én Herre Jesus Kristus, Guds Logos (Joh.1.1),
Gud av Gud, lys av lys, liv av liv (Visd.7.26; Joh.5.26)
énbåren Sønn (Joh.1.14+18),
den førstefødte framfor enhver skapning (Kol.1.15),
født av Faderen før alle tider (Ordspr.8.24),
ved hvem alt ble skapt (Joh.1.3),
han som for vår frelse skyld ble kjød og tok bolig blant menneskene (Joh.1.14),
led og vil komme igjen for å dømme levende og døde.

Den nicænske trosbekjennelse (nicæno-constantinopolitanske) (NC) 381:

Vi tror på en Gud, Fader, allmektig, skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig.

Og på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tidsaldre, [Gud av Gud,] lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen, og ved hvem alt er blitt til, som for oss mennesker og for vår frelse steg ned fra himmelen og ble kjød (ved sin fødsel) av den Hellige Ånd og Jomfru Maria, og som ble menneske, som også ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, stod opp på tredje dag i samsvar med Skriftene, og for opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd, og skal komme <tilbake> i herlighet for å dømme levende og døde, og på hvis rike det ikke skal være ende.

Og på den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen [og Sønnen], som sammen med Faderen og Sønnen tilbes og æres, som talte gjennom profetene, < på > den hellig alminnelig og apostolisk kirke. Vi bekjenner en dåp til syndenes forlatelse og forventer de dødes oppstandelse og den tilkommende verdens liv. Amen.

Kalkedon 451

I troskap mot de hellige fedre lærer og bekjenner vi samstemmig den ene og samme Sønn, vår Herre Jesus Kristus,
fullkommen i guddom, fullkommen i menneskelighet
sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme
etter sin guddom vesensett med Faderen
etter sin menneskelighet vesensett med oss
lik oss i alt uten synden
Vi bekjenner at han før alle tider er født av Faderen etter sin guddom,
og i den siste tid, for oss og til vår frelse, er født av jomfru Maria, Guds mor, etter sin menneskelighet
Vi bekjenner den ene og samme Kristus, Sønn, Herre, enbåren
som erkjennes i to naturer, uten sammenblanding og uforvandlet, uoppdelt og uten atskillelse.
Naturenes forskjell blir ikke opphevet ved foreningen, men hver natur bevares i sin egenart
og begge går sammen til en prosopon [ansikt, maske] og en hypostase [værensframtoning]
ikke delt eller kløvet i to personer
men den ene og samme Sønn og enbårne, Guds Logos og Herre Jesus Kristus
som profetene lærte om i gamle dager og Herren Jesus Kristus selv gjorde det
og som fedrenes bekjennelse har overgitt det til oss.

(Skarsaune 1988:116)

Den apostoliske trosbekjennelse

Denne bygger på den gammelromerske, er utformet i Vest-kirken og har fått den formen vi kjenner i dag antagelig på 400-tallet.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders, høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og evig liv.
Amen

(Brunvoll 1972:19)

Litteratur

Brunvoll, Arve (1972) Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Lunde Forlag, Oslo
Skarsaune, Oskar (1988) Inkarnasjonen. Myte eller faktum? Lunde Forlag, Oslo
© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!