Pedagogikk for IKT-støttede læringsformer

Svein Sando, DMMH

Et notat rettet primært til DMMH-lærere som skal undervise for Deltidsutdanning over 4 år (2001-2005) (IKT-støttet).

Mediet må tilpasses oppgaven

Det er viktig å tenke riktig ”vei” når det gjelder IKT-støttede læringsformer. Det er en fare at man først og fremst tenker: ”Vi har en ny teknologi. Hva kan vi bruke den til i undervisningen?” I stedet bør man heller tenke omvendt: ”Vi har en læringsoppgave som skal løses. Hva slags lærermidler og metoder egner seg best?”

Nå vil mange da lett si at IKT ikke egner seg til noe, og bli ved det gamle. Dette beror blant annet på at de fleste ikke aner hva IKT kan være egnet til i undervisningen. I vårt tilfelle er man dessuten pålagt å la 20% eller 40% av undervisningen skje IKT-støttet. Da må vi prøve å finne ut hva dette nye mediet egner seg best til.

Det karakteristiske ved IKT

I = informasjon, K = kommunikasjon. Dette markerer teknologiens to karakteristika.

Grunnleggende spørsmål

Informasjon

Siden IKT er så informasjonssterkt, kan man tenke at man vi bruke det til å fore studenten informasjon med. Erfaring synes derimot å vise at mennesker foretrekker å lese fra papir framfor skjerm. Noen er dessuten utsatt for skjermrelaterte lidelser pga det elektriske feltet som er rundt en dataskjerm. Å erstatte læreboka med tekster lagt ut på datanettet er derfor lite smart. Antagelig vil de i tilfelle skrive ut dette på papir uansett.

Derimot kan man på denne måten få gitt ut stoff som ellers ikke finner i trykt, eller som et supplement til lærebøker.

Som informasjonskanal for meldinger og nyheter, er IKT derimot velegnet fordi man kan gi stadig oppdatert informasjon hvis man ønsker.

Kommunikasjon

Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon (AAK) er i de fleste tilfeller overlegen all annen kommunikasjon fordi vi kommuniserer med alle sanser tilgjengelig. Likevel gir IKT, til tross for at den er primært tektsbasert, visse muligheter som AAK vanskelig kan tilby, nemlig kommunikasjon mellom mennesker som ikke har anledning til å møtes fysisk så ofte som kunne vært ønskelig. Dvs at men AAK er kvalitativt godt, men ressurskrevende, er IKT-kommunikasjon av dårligere kvalitet, men er lite ressurskrevende hvis man først har teknologien i hus.

Ved IKT-støttet studium legger derfor gjerne vekt på å skape kommunikasjonsrom mellom studenter og studenter, og mellom studenter og lærere. Når man kommuniserer vil stort sett være opp til den enkelte aktør siden de fleste kommuniserer via såkalte asynkrone medier (ePost, eForum). Synkrone IKT-medier er noe i bruk (chat, prategrupper), men det krever at aktørene avtaler tidspunkter for slike møter. Asynkron kommunikasjon viser seg også å være bedre egnet til å få med flere i en gruppe enn AAK som gjerne favoriserer den munnrappe og pratsomme, men IKT gir muligheter for de som trenger litt mer tid å formulere seg på. Ulempen den motsatte veien kan selvfølgelig være at noen av de typisk muntlige, kan ha problemer med et skriftlig medium som ePost og eForum.

Kommunikasjon er også å kunne utveksle andre ting. Tekster, bilder med mer kan utveksles mellom aktørene på en rask, lettvint (når man først har lært det) og nesten kostnadsfri måte. Det gir store muligheter for at studentene produserer ting som resultatet av læring. Tekster mm kan utveksles med tanke på å få tilbakemelding eller med tanke på at flere studentene skal lage et gruppeprodukt.

Ikke alle fag kan nyttiggjøre seg slik kommunikasjon like godt. Mediet er ikke egnet til å utveksle 3-dimensjonale formingsprodukter, men man kan utveksle bilder eller video av samme. For de teoretiske fagene, er derimot mediet velegnet.

Eksempler på IKT-støttede læringsformer

Nedenfor listes opp noen eksempler på måter man kan tenke seg IKT brukt i en utdanningssamenheng på høgskolenivå. I parentes er ført opp de IKT-medier jeg antar kan være aktuelle.

Mer stoff

Jeg lagt ut referater fra to konferanser om IKT og læring som kan være nyttig å se litt på. Det pågår en diskusjon om hva som er egnet for IKT og hva som ikke er det. Dette gjenspeiles noe i disse referatene, og man kan derfor få et litt motstridende inntrykk. Men dette er et område alle er på leit i, så her er lite opplest og vedtatt som ”den riktige måten”.

Digitale læremidler 2001: www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=78&nid=1

Fagdag 14.5.01 HiST i høgskoleped: www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=79&nid=1

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny

Valid HTML 4.01!