IKT som læringsmedium
Fagdag i høgskolepedagogikk på HiST 14.5.01
Utdrag av notater fra fagdagen, tatt av Svein Sando. Notatene
er redigert noe slik at rekkefølgen ikke alltid samsvarer med slik de ble
framført. Egne tilføyelser er satt i klammerparentes [ ] og rød farge.
Fagdagens
eget nettsted
Finn Bostad: IKT og læringskultur
Finn Bostad er førsteamm. på Anvendt språkvitenskap, NTNU
- Det er en illusjon at bare man lager teksten lagt ut på veven fin nok,
så går læringen lettere.
- Derimot er interaksjon med mennesker ønskelig.
- Det er ulike nivåer på det nettbaserte undervisningstilbudet:
- Presentasjon av faglig innhold. (Men innhold har vi vel nok
av...)
- Faglig interaksjon mellom studenter og lærere.
- Det meste av såkalt undervisning på Internett er remediering av
(gammelt) innhold, men dette er ikke det samme som undervisning!
- Interessant er det at MIT legger ut alt innhold fritt på nettet [i
Open Course Ware], fordi det er
ikke innhold de "selger", men et samarbeidsmiljø mellom lærere
og studenter.
Nettbasert undervisning:
- Ved en omlegging fra tradisjonell undervisning til nettbasert, må man
påregne at det i de fem første årene kun er merarbeid. Først etter så
lang tid kan man påregne ressursmessige gevinster.
- Lærerens rolle endres fra å være formidler til å være veileder.
- IKT-basert læring må ha en læringskultur basert på et
sosialkonstruktivistisk syn på læring, dvs at kunnskap aldri kan
overføres men må produseres av den som skal lære. Kun informasjon kan
overleveres.
- Det kreves en ny type grunnkunnskap for studenter i IKT-støttet
undervisning. Særlig er det viktig at de kurses i gruppedynamikk og
samarbeidsteknikker [tilpasset IKT-mediet] som
det første de møter.
- Alternative former for evaluering må utvikles som samsvarer med den nye
studiemåten, som legger vekt på mapper, øvinger og prosesser. Eksamen må
slutte å være kontroll og heller være en del av læringen. [Det
er vel nettopp slik arbeidslivet fungerer og som for lengst er innarbeidet
på hovedfagsnivå og over der arbeidsproduktet (avhandlingen) er både
læring og evalueringsobjekt.]
Nettdidaktikk må legge til rette for
- en utvikling av studentsentrere læringsformer som supplement til tradisjonelt mer
lærerstyrte former
- økt vektlegging av egenutvikling og konstruksjon av kunnskap sammen med
andre, på bekostning av etablert pensumstyrt kunnskap,
- å etablere et samhandlingsrom til erstatning for individorienterte
prosesser,
- å nytte de elektroniske medienes mulighet for økt fleksibilitet mhp tid og
rom.
- å gå tilbake til Platons Akademi der man vandret i hagen sammen med
studentene
- Man må bruke mye tid på å få gruppene til å fungere godt.
- Maks fire i hver gruppe fordi terskelen øker med antallet og for å
unngå gratispassasjerer.
- Gruppen bør ha en leder og en arbeidskontrakt.
- Ved studentprosjekter bør de få maler som hjelper de med prosessen. Av
gruppene bør det kreves ukentlige rapporter. De må også løse
obligatoriske oppgaver og underlegge seg gruppesamtaler [med
veileder?].
Terje Rydland
(NTNU): Datamaskinen som et kreativt læringsverktøy
PC kan virke konserverende:
- Hvis vi bruker IKT til å gjøre det samme som vi gjorde før, da flytter
vi bare veggen, vi sprenger den ikke. Eksempler på veggflytting:
- Multimedia - lærebøker på skjerm
- Tilpasse nytt verktøy i eksisterende skjema, slik som fra blyant til
Word
- Klasserommet på nettet der man erstatter en sosial interaksjon med en
nettinteraksjon. [Dette er vel en kritikk av å
erstatte en ansikt-til-ansikt (ATA) dialog i gruppe med et nettbasert
diskusjonsforum. Siden vi og flere ønsker å bruke slikt eForum, må vi
søke å bruke på en annen måte enn til en erstatning for ATA, fx ved
å legge vekt på særegenheter ved eForum som går på det asynkrone
som gir bredere deltagelse enn ATA som gjerne favoriserer de munnrappe
og taleføre, noe som ikke alltid fremmer refleksjon fordi refleksjon
ofte krever tid og modning.]
Derfor må vi lete etter en ny måte å gjøre tingene på. Hva er
kvalitativt nytt?
- "Computer litteracy" [ferdigheter i bruk av datamaskin]. For å
klare å gjøre noe nytt må man tilegne en tilstrekkelig ferdighet i bruk
av PC slik at man kan skape noe nytt ved hjelp av mediet. Samtidig er det
nok å kunne mestre enkle verktøy som kan læres uten å investere mye tid
og krefter. [Dette er da en ferdighet som både
student og lærer må besitte. Altså er det viktig i starten av et
nettbasert studium å bringe studenten opp på et tilstrekkelig
ferdighetsnivå i bruk av PC. For at det nivået ikke skal oppleves for
vanskelig å nå, må også den programvaren skolen venter skal bli brukt
ikke være for komplisert eller for omfattende.]
- Nye aktiviteter:
- IKT-verktøyet kan brukes til å lage nye type produkter. [Her
kan man tenke på presentasjoner fx i Powerpoint eller ved at studentene
lager egne nettsider. Disse kan innholde bilde og lyd og animasjon om
man ønsker å lære seg slike teknikker.]
- Egen pedagogisk programvare kan utvikles. [Sett i forhold til Bostads
innlegg bør det være mer enn presentasjon av innhold. ]
- Studenten må lære seg å uttrykke seg ved hjelp av verktøyet.
[Dette gir praktisk øving i computer litteracy samtidig som et fagstoff
presenteres, dvs i tråd med en sosialkonstruktivistisk læringsmodell.]
Multimedia (MM)
- MM er presentasjon av data som skaper inntrykk, men fører dette til
læring?
- MM presenterer ofte stoff fragmentert [og det
fremmer ikke alltid refleksjon].
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses dmmh.no |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |
