De ortodokse kirker og patriarkater i dag

Svein Sando

Den ortodokse kirkefamilie består av 16 helt selvstendige (autokefale) kirker og 4 autonome kirker. De autokefale kirkene er selvstendig på alle måter og utnevner og ordinerer selv alle sine ledere. En autonom kirke har mindre grad av selvstendighet i den forstand at hodet (kefale) for kirken, dvs øverste biskop, må godkjennes av moderkirken som den er sprunget ut av. Normalt omfatter de en stat eller land, derfor navn som den gresk-ortodokse, russisk-ortodokse osv. En autokefal kirke ledes av en biskop som enten er patriark, metropolitt eller erkebiskop. I oldkirken fantes det fem patriarkater: Rom, Konstantinopel, Antiokia, Jerusalem og Alexandria. Men da patriarken i Rom kalte seg pave og ville være overordnet de andre, var det en av grunnene til at de andre fire satte seg i mot og som sammen med filioque-striden førte til varig splittelse mellom Vestkirken (som ble til den romersk katolske kirke) og Østkirken (som ble til den ortodokse kirke). De resterende patriarkatene betraktes som moderkirker for de nyere, og patriarken i Konstantinopel er den fremste blant likemenn.

Kilde: CNEWA, J.Binns og nettsteder til de ulike nevnte kirker.

Konstantinopel-patriarkatet

636-643 falt Jerusalem, Antiokia og Alexandria for islam. Da gjensto Konstantinopel som den eneste av de fire østlige patriarkater under kristent styre. Først 1453 falt Konstantinopel også for islam.

Patriarken i Konstantinopel ble regnes som den første blant likemenn (primus inter pares) blant de fire oldkirkelig patriarkene. Han kalles fremdeles for økumenisk patriark og har en ledende åndelig, om ikke juridisiell, posisjon i den ortodokse familie.

Rom var forøvrig også patriarkat, men da de brøt med Øst-kirken pga filioque mm, ble ikke Rom regnet med.

Under muslimsk styre fikk kirken på sett og vis friere tøyler enn under østromerske keisere. Muslimene regnet de kristne som en egen nasjon fordi de hadde Bibelen som hellig skrift. De fikk status mellom muslimer og hedninger. Den østromerske keiser påvirket ofte kirkelig beslutninger av politiske grunner. Denne interesse hadde ikke sultanen, og dermed ble det mindre innblanding.

Likevel restriksjoner på kirken under islams styre. Forbudt å gå over fra islam til kristendom, men ikke omvendt. Mange stillinger var bare tillatt for muslimer. Dermed skjedde den en gradvis islamisering av befolkningen. Også kristne skoler var tidvis forbudt i det tyrkiske riket. En del ortodokse prester fikk studere i vest og ble der påvirket i katolsk eller protestantisk retning. Påvirkningene var imidlertid ikke varige og ikke akseptert av menighetene. Gudstjenestelivet ble beholdt intakt og var med på å bevare egenarten selv under islamsk styre.

Patriarkatet Alexandria

Patriarkatet fører sin historie tilbake til evangelisten Markus som skal ha grunnlagt kirken (den patriarkiske tronen) der i år 40. De hevder seg derfor å være den eldste etablerte kirke i verden. Redusert til en minoritet på 400-tallet pga monofysittisk avskalling av den koptiske kirke. Erobret av araberne i 642. Den ortodokse rest var gresk og var på 1700-tallet redusert til syv kirker og noen hundre medlemmer.

Misjonsvirksomhet i Kenya og Uganda medførte opprettelse av bispedømme der i 1959, ledet av en metropolitt. Senere også bispedømmer i Kamerun og Sør-Afrika. Den ortodokse kirken i Afrika er eldgammel og har et oppsving blant annet fordi den ikke regnes å tilhøre de vestlige kolonialister. 

I dag heter patriarken Peter VII og kaller seg pave og patriark over Alexandria og hele Afrika. Patriarken anser seg som å være nest etter patriarken i Konstantinopel i rang.

Patriarkatet Antiokia

På 300 tallet bestod patriarkatet av 300 bispedømmer. Nesten alle forsvant i og med dannelsen av nestorianske og monofysittiske kirker på 300 og 400-tallet. Erobret av araberne i 636. Under et korstog i 1099 ble Antiokia tatt og patriarken erstattet med en katolsk biskop. Patriarken flyktet til Damaskus. Senere tilbake til Antiokia.

Endring fra ca 1900 ved at mange arabere ble biskoper med syn for lekfolkets kultur. Grasrotfornyelse fra 1942 medførte bibelstudium og studium av kirkefedrene. Søndagsskoler, aktiviteter for ungdom og sosiale aktiviteter fulgte. I dag ca 300 000 medlemmer i kjerneområde og 200 000 i datterkirker i Amerika. I dag heter patriarken Ignatius IV. Svært åpen økumenisk og har gjenopptatt nattverdfellesskap med den Syrisk ortodokse kirke (ikke-kalkedonsk), og den er visstnok heller ikke formelt delt fra den Romersk katolske kirke.

Patriarkatet Jerusalem

Også de under araberne siden 638. Så tatt av korsfarere og patriarken erstattet med katolsk biskop. Mange ortodokse ble katolikker da. Patriarken flyktet til Kypros. Patriarken har senere flyttet tilbake til Jerusalem.

Oppsving på 1800-tallet pga pilegrimstrøm til Jerusalem fra da. Ansvar for å beskytte de hellige stedene i Palestina. Gitt en gresk munkeorden som valgte patriarken blant sine egne. Noe avstand til det arabiske lekfolket. Gresk presteskap og arabisk lekfolk.  Ca 50 000 medlemmer i dag. Patriarken heter Diodoros.

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: sesdmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny