Den evangelisk lutherske kirke
av Svein Sando
Bakgrunn, tilblivelse og forandring
Reformasjonens forutsetninger
Allment
- En tid med generell uro og endring i Europa.
- Et våknende borgerskap muliggjort av byvekst og
innføring av pengehusholdning.
- Voksende stolthet mhp rase og etnisitet, førte
til:
- Dannelse av nasjonalstater som utfordret den gamle orden:
pavemakt og middelalderens idé om en overordnet
lojalitet.
- Boktrykkerkunsten (fra ca 1450)
Renessansen
- = "gjenfødelse" (av kulturen)
- 14. -- 16. århundre
- Autonomi
- Intellektuell uro
- Vende tilbake til kildene (ad fontes)
- Startet i Italia med en interesse for klassikere, kalt
"humanisme". Fokus på mennesket og dets forhold til den
nærværende materielle verden. Petrarka (d.1374),
Leonardo da Vinci (d.1519), Rafael (d.1520), Machiavelli
(d.1527), Michelangelo (d.1564).
- Nord for Alpene fra 15.arhundre. Mer religiøs.
Interesse for kristne klassikere. J.Collet, J.Reuchlin, T.More,
J.Lefevre, Erasmus (kristen-humanistene). Ønske om
reformer i kirken i henhold til apostoliske prinsipper.
Kirkelige forutsetninger
- Moralsk forfall i Romerkirken.
- Renessansepavene nærmest sekulære fyrster
- Misnøye med den kirkelige tilstand i alle
samfunnslag
- Wiclif (1329-1384) mente kirken hadde fjernet seg fra Guds
lov. Oversatte Vulgata til engelsk. Sendte ut reiseprester som
skulle vekke til bibelstudium. Ble kalt lollarder (mumlere),
forfulgt.
- Jan Huus (1370 - 6.7.1415) grepet av Wiclifs kirkekritikk.
Kritiserte forfallet i kirken i Praha, populær blant folk
men ikke i kirken. Prekenforbud som førte til
folkeopprør. Bannlyst av paven. Kongen ville Huus skulle
ta opp sin sak med konsilet i Konstans, men de anklaget ham og
dømte han til kjetterbålet. Ble dermed tsjekkisk
martyr og nasjonalhelt.
- Romerkirken stadig utfordret av heretiske bevegelser
(Valdensere, lollarder, husitter)
- Oppblomstring av folkelig fromhet (Savonarola, tysk
mystisisme)
Reformasjonen
Martin Luther fram til 1517
- Født 10.11.1483, Eisleben.
- Familien fromme kristne som gav Martin en streng oppdragelse
men rimelig lykkelig oppvekst likevel.
- Latinskolen fra 7 år. Universitet i Erfurt fra 17
år.
- Magistergrad i filosofi 21 år (1505)
- Religiøs uro i seg
- Uværet og lynnedslaget tett ved ham i 1505
medførte løfte om å bli munk - og gikk i
kloster hos augustinereremittene i Erfurt.
- Angst for Gud som han forsøkte komme over ved strenge
botsøvelser.
- "Hvordan kan jeg få en nådig Gud?"
- Skriftefar Johann von Staupitz pekte på frelsen i
Kristus, men Martin mente Gud krevde et bestemt sinnelag
før nåden kunne gis.
- Tur til Roma 1510-11. Forskrekket over den vantro og moralske
forfall han møtte. Brukte de sedvanlige botsøvelser
i Roma, men tenkte "Hvem vet om dette er sant?"
- Professor i bibeltolkning 1512 i Wittenberg i Sachsen
- Tårnopplevelsen (1513?): "Guds rettferdighet" (Rom
1.17) sier ikke noe om hvordan Gud dømmer på en
rettferdig måte (ved å kreve), men at Gud tilregner
rettferdighet til den troende = "evangelisk" kristendomssyn.
- Luther derved løst fra sin årelange sjelekamp.
Preger fra da av hans Gudsforståelse og
kristendomssyn.
- Det nye syn kom mer og mer til uttrykk i forelesninger og
prekener.
- Irritert over avlatshandelen. Forbudt i Sachsen, men Tetzel
ved grensen. Folk tok lett på syndeangeren etter
avlatskjøp. Sentralisert avlatshandel for å bygge
Peterskirken.
Forsøk på å rense Romerkirken
- Ytre start 31.10.1517 (Allehelgensdag) med 95 teser i
Wittenberg
- Tesene invitasjon til akademisk diskusjon om misbruk av
avlaten. Evangelisk grunnsyn under tesene.
- Ingen disputas om avlaten da, men tesene oversatt til tysk og
spredd. Folk jublet. Luther vant tilhengere også innen
kirken.
- Diskusjoner som gjorde Luther mer og mer kritisk til
Romerkirken: Hvor langt rekker den kirkelige
læremyndighet?
- Pave Leo X ønsket å stille Luther for
inkivisisjonsdomstolen. Ønsket også Fredrik den vise
av Sachsen som kommende tysk-romersk keiser. Fredrik
støttet Luther og fikk paven til å sende kardinal
til Wittenberg i stedet.
- Luther nektet å tilbakekalle sin kritikk og appellerte
i stedet saken inn for et konsil (allment kirkemøte).
Samvittighet vs pavemakt. Visstnok første gang kravet om
samvittighetsfrihet ble framført offentlig.
- Keiservalget 1519 endte med Karl av Spania.
- Ny disputas, nå mellom Luther og prof. Johan Eck.
Luther kritiserer nå også det konsilet som
dømte Jan Huus til bålet.
- Viktige reformatoriske skrifter i 1520:
- "Sermon om messen" (april): enhver kristen er en prest.
- "Om de gode gjerninger" (mai): Den største gode
gjerning er å tro på Kristus.
- "Om paven i Rom" (juni): Kaller paven for Antikrist.
- "Til den kristne adel" (aug): Det allmene prestedømme.
Oppløser pavemakten. Hevder at kurien er korrupt.
- "Om kirkens babylonske fangenskap" (okt): Reduserte
sakramentenes antall fra 7 til 2. Guds Ord og troen
avgjørende i sakramentene.
- "Om den kristne frihet"
(nov): Sammenfattning av kjernepunkter i den evangeliske
lære om tro og gjerninger: "den som vil gjøre det
gode, [må] ikke ta fatt med å gjøre det, men
med å tro"
- Trussel om bannlysning ble reagert med nye angrep på
paven og brenning av bannbullen.
- Bannlysning 1520.
- Fritt leide til Riksdagen i Worms under beskyttelse av
Fredrik den Vise, april 1521.
- Fikk ett døgn på å tilbakekalle
kritikken.
- Stadfestet sin kritikk og bad om samvittighetsfrihet for
første gang offentlig i historien: "… min
samvittighet er fanget i Guds Ord. Tilbakekalle noe kan og vil
jeg derfor ikke, for det er verken tilrådelig eller ufarlig
å handle mot samvittigheten. Gud hjelpe meg. Amen".
- Keiser Karl vil verne katolsk tro og erklærer at Luther
er en kjetter og dermed fredløs og rettsløs i
riket. Dermed er den opprør mot pave og keiser å
følge Luther.
- Keiseren kunne likevel ikke slå ned på
"lutherier" pga politiske forhold (bl.a. tyrkere) som gjorde at
han måtte holdes seg til venns med de fyrstene som
støttet reformasjonen. Dette varte helt til 1529.
- Luther "overfalles" (av venner) og føres til Wartburg
hvor han for en tid skifter identitet: Junker Jörg.
- Starter oversettelsesarbeidet med Bibelen i Wartburg.
Reformasjonen i Wittenberg
- Fra 1521 først og fremst en prekenbevegelse
- Philipp Melanchton leder i Luthers fravær: "Teologiske
hovedbegreper" 1521.
- Andreas von Karlstad også leder, men mer firkantet enn
Luther. Der Luther sa "du kan", så Karlstad "du skal".
- Karlstads anvisninger medførte uro og radikalisme.
Luther å vende tilbake.
- Luther overtar ledelsen og forkaster bare det som direkte
strider med Bibelen, ellers frihet.
- Reformerte gudstjenesteordningen. Ytre form beholdt,
innholdet endret: tysk språk med skriftlesning og preken i
sentrum. Menighetssang.
Fram mot 1530
- Kirkene organisert som Landeskircher.
- Landsfyrsten nødbiskop. Dermed statskirker.
- Superintendenter førte tilsyn. Ble senere kalt
"biskop".
- Luther anså kunnskap om krd viktig: Store og Lille
katekisme
- Humanistene kunne ikke svelge sola gratia. Striden med
Erasmus. "Avhandling om den frie vilje" besvarte Luther med "Om
den trellbundne vilje".
- Bondeopprøret. Bøndene oppmuntret av Luther til
å skaffe rettferdighet i samfunnet. Fyrstene slo ned
bondeopprøret med militær makt: 100 000 drept!
Luther vinglete i striden. Krise i forhold til bøndene
begge veier.
- Spiritualistene preget av sosial-revolousjonære tanker
og apokalyptikk. Fullkommenhetsideal. Troendes dåp. Kalt
"Wiedertaufer" eller "anabaptister". Guds Rike på jord
gjøres synlig, gjerne med våpen.
- Luther giftet seg i 1525 og mistet støtte fra de
asketiske.
- Alle disse krisene førte til at Luther selv trakk seg
mer tilbake og overlot ledelsen til landsfyrstene.
- I 1529 fikk keiseren friere hender og ville rydde opp i de
interne forhold. Sammenkalte til riksdag i Augsburg 1530.
- De lutherske menigheter la der fram et forsvarsskrift der de
ville påpeke at de ikke var opprørere, men bare
ville avskaffe visse misbruk som hadde sneket seg inn i
kirken.
- Luther var fremdels bannlyst, slik at det ble Phillip
Melanchton som både utformet skriften og møtte
på møtet.
- De lutherske menigheters framlegg fikk navnet den Augsburgske
konfesjon, eller Confessio Augustana (CA).
- Pavekirken skrev et motskrift som het Confutatio, som
Melanchton igjen besvarte med sin Apologi for CA.
- Dermed mente keiseren at det var avgjort. De som ikke ville
bøye seg, måtte med makt bringes tilbake til
Romerkirken.
- De evangeliske fyrster dannet da det Schmalkaldiske
forbund.
- Utenrikspolitikken berget de evangeliske igjen.
- Men krigen mot de evangeliske fyrstene kom og endte i 1548
med nederlag.
- Nå stilte derimot paven så strenge krav at selv
de katolske tyske fyrstene reagerte, at en ny krig startet. Etter
mye fram og tilbake, endte det hele med freden i Augsburg i
1555.
- Første skritt på vei mot religionsfrihet og
toleranse.
- Men friheten gjaldt bare for fyrsten. Folket måtte tro
som fyrsten. Cuius regio, eius religio. Emigrasjonsrett - for
lutheranere og katolikker.
- 1577 sammenfatning av hva som var rett lutherske teologi:
Konkordieformelen (FC).
- 1580 Konkordieboken = FC + apostoliske, nicænske og
athanasianske, CA, Apologien, Luthers to katekismer, de
schmalkaldiske artikler, og traktaten om pavens makt.
- I praksis er dette blitt de fleste lutherske kirkers
bekjennelsesskifter. Den norske og danske kirke kun de tre
oldkirkelige artikler, CA og Luthers lille katekisme.
Eget kirkesamfunn
- Når ble den lutherske kirke til? Vanskelig å
tidfeste til ett bestemt år. Oppslaget på
slottskirken i Wittenberg kom i 1517. Luther ble bannlyst i 1521
og reformasjonen i Wittenberg begynner, Augustana kom i 1530,
freden i Augsburg i 1555 og Konkordieboken i 1580. Man kan
sikkert føre argumenter for mange av disse
årene.
Senere hendelser
Trettiårskrigen (1618-48)
- krig om lutheranismen i Mellom-Europa.
- Katolisismen gjeninnført med makt i store deler av
Vest- og Sør-Tyskland. Gustaf Adolf likevel
redningsmann.
- Freden i Westfalen 1648 utvidet toleranseediktet fra 1555 til
også å gjelde kalvinister.
Ortodoksien
- For å avgrense seg mot katolsk og reformert teologi,
ble også luthersk teologi skjerpet, dvs gjort smalere.
Troen ble intelektualisert.
- Melanchtons variant tapte til fordel for Luthers variant. FC
egl et oppgjør med "philippisme".
- Verbalinspirasjonen.
- Lutherske bekjennelsesskifter bindende tolkninger av Bibelen.
Luthersk skolastikk.
- Å tro = godta kirkelæren.
- Prekenen ble kunnskap om kirkelæren.
- Det objektive ble overbetont. à passivisering av kirkelivet.
Pietismen
- Vokste fram etter Trettiårskrigen.
- Reaksjon mot ortodoksiens læremonisme.
- Individualisering.
- Philip Jacob Spener (1635-1705) "Pia desideria", 1675,
et forord til nyutgivelse av Johan Arndts "Den sanne kristendom",
ble pietismens progamskrift.
- Bibellesing i grupper under prestens ledelse
(konventikler)
- Kristendom var ikke bare lære, men også liv -
gudfryktig liv.
- Prekenen måtte gi næring til troslivet.
- Halle-pietismen med August Hermann Francke (1663-1727)
la vekt på omvendelsen og trosvisshet. De troende skulle
skille seg ut fra andre med sin livsførsel.
Adiafora opphevet.
- Grev Nicolaus von Zinzendorf (1700-1760) dannet
på sitt gods koloni (Brødremenigheten) for
protestantiske flyktninger fra Böhmen og Mähren, kalt
Herrnhut (I Herrens varetekt - på vakt for Herren).
Overkonfesjonelt for de som hadde kjærlighet til Frelseren.
En kirke i kirken for religiøst grepne mennesker.
Misjonsiver. Frigjorde misjonen fra koloniherrene.
- Pietismen flyttet tyngdepunktet fra hva Gud gjør
for mennesket, til hva Gud gjør i mennesket.
Reformert tendens.
- Appellerte til følelsene og den personlige
religiøse erfaring.
- Ordo salutis
- Praktisk kristendom der den enkelte følte og tok
ansvar i samfunnet og for nesten.
- Konfirmasjonen innført
- Sorg over synden og verdens elendighet også slagsider
som selvopptatthet, dobbeltmoral, gledesløshet og mangel
på frimodighet.
- Avstand til det generelle kulturliv bidrog kanskje i praksis
til en begynnende sekularisering.
Opplysningstid, rasjonalisme og sekularisering
- Opplysningen en forlengelse av renessansehumanismen.
- Generelle strømning i Europa som også
påvirket lutheranismen
- Reaksjon bl.a. mot pietismen:
- Forstand framfor følelser
- Kulturglede og framskrittstro
- Rasjonalistisk teologi
- Felles sak med pietismen i interessen for skolen
- Presten ble embetsmann
- Forkynnelsen preget av forsynstro og moralske
formaninger
- Fortrengte ikke pietismen, men disse levde side om side - og
gjøre det på sett og vis ennå i lutherske
kirker
- Friedrich Schleiermacher
(1768-1834) skaper den praktiske teologi. Religion er ikke
lære men "das schlechthinige Abhängigkeitsgefühl"
- som en absolutt avhengighet av det uendelige. Sikrer teologien
plass i det akademiske liv som beskrivelse av fromheten.
Påvirket all senere luthersk (mfl) teologi, både
pietistisk/konservativ og rasjonalistisk/liberal. "Reden"
1799.
Opprinnelig luthersk teologi
Luthers etterfølgere fulgte stort sett sin
læremester, i alle fall de som sto for samlingen av de
lutherske reformasjonsskrifter slik de ble samlet i den
såkalte Konkordieboken fra 1580. Hovedpunktene er
disse:
- Rettferdiggjørelsen ved tro alene (sola fide et
gratia).
- Mennesket er samtidig rettferdig og synder (simul iustus et
peccator).
- Kun Guds Ord (Bibelen) har avgjørende autoritet i
kirken (sola scriptura).
- Kun to sakramenter - dåp og nattverd, som sammen med
Guds ord utgjør de tre nådemidler. Sakramentene er
virkelige sakramenter idet de formidler Guds nåde og er mer
enn symboler o.l.
- Guds Ord virker som lov og evangelium. Disse to må
aldri sammenblandes. Guds krav og dom må holdes adskilt fra
Guds tilsigende nåde som frigjør. Når Gud
gjennom loven krever og dømmer, er det Guds uegentlige
gjerning vi ser (opus alienium), mens Gud som frelser viser oss
Guds egentlige side (opus proprium). Guds fremmede gjerning er
kun blitt til som en reaksjon mot synden, og skal altså
opphøre når det fullkomne Guds Rike opprettes etter
Jesu gjenkomst.
- Guds lov kan deles i (minst) to bruk: 1.bruk (usus
theologicus) er den som "driver til Kristus" ("zum Christus
treibt"), dvs de krav Gud stiller for at vi skal se vår
sanne syndighet og at vi følgelig ikke klarer oss i
forhold til Gud uten den nåde som skjenkes i Jesus. 2.bruk
(usus politicus) er de gode leveregler som Gud gir oss for at
samfunnet skal fungere godt.
- Streng kristosentrisk teologi. Hele Bibelen må
forstås ut fra Kristus-hendelsen. Luther brukte dette
delvis som et kanonkritisk prinsipp, og mente at skrifter som
ikke "drev til Kristus" var mindreverdige.
- Gud utvelger mennesker til frelse, men utvelger ikke til
fortapelse (avviser dermed Calvin). Dette gir mulighet for
frelsesvisshet hos de troende, noe den katolske kirke
avviser.
- Jesus er sann Gud og sant menneske, med to naturer i en
uadskillelig personsenhet (CA III). Man gjentar og støtter
seg dermed direkte til Kalkedonformuleringen fra 451.
- Kirken er "forsamlingen av de hellige der evangeliet blir
lært rent og sakramentene forvaltet rett". (CA VII)
- Kirkeordningen er et adiafora, men det skal være
en ordnet tjeneste som sørger for ordets forkynnelse og
forvaltning av sakramentene (CA V).
Organisasjon og sosiologi
- 61 millioner. 58 i LWF.
- Utbredt slik i ca 1970:
Land, område |
Mill. |
USA |
8,8 |
Hannover |
4 |
Saksen |
3,6 |
Würtemberg |
2,5 |
Schleswig-Holstein |
2,5 |
Bayern |
2,5 |
Mecklenburg |
1 |
Thüringen |
1 |
Danske folkekirke |
4,3 |
Finland |
4,4 |
Dnk |
4 |
Svenske Kyrkan |
7 |
Kirker i Afrika, Amerika, Japan, India, Korea, Russland |
? |
Økumenikk
31.10.1999: Underskrivning av felleserklæringen om
retteferdiggjørelsen i Augsburg mellom den romersk
katolske kirke og det lutherske verdensforbund.
DnK pressemelding. Felleserklæringen
(Joint declaration). Katolsk
stoff om felleserklæringen.
Sammenligning med andre kirkesamfunn
- Historisk sett en kirke i "midten" på mange
måter.
- Startet reformasjonen, men sammen med anglikanerne de minst
radikale i den protestantiske familie.
- Affinitet mot Rom: sakramenter, episkopat (dog adiaforon),
liturgi
- Affinitet mot venstresiden: Det allmenne prestedømme,
Bibelsentrert, trosrettferdigheten,
- Luther likevel mer radikal enn andre på ett viktig
punkt: Troens eksklusivitet i frelsesspørsmålet.
Hylles i prinsippet av alle protestanter, men lett å blande
inn praksis - også for lutheranere!
- Denne passering gjør at det som går for å
være luthersk i dag ikke alltid er luthersk i klassisk
forstand fordi man påvirkes av fra både høyre
og venstresiden.
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses dmmh.no |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |
