Den evangelisk lutherske kirke

av Svein Sando

Bakgrunn, tilblivelse og forandring

Reformasjonens forutsetninger

Allment

• En tid med generell uro og endring i Europa.
• Et våknende borgerskap muliggjort av byvekst og innføring av pengehusholdning.
• Voksende stolthet mhp rase og etnisitet, førte til:
• Dannelse av nasjonalstater som utfordret den gamle orden: pavemakt og middelalderens idé om en overordnet lojalitet.
• Boktrykkerkunsten (fra ca 1450)

Renessansen

• = "gjenfødelse" (av kulturen)
• 14. -- 16. århundre
• Autonomi
• Intellektuell uro
• Vende tilbake til kildene (ad fontes)
• Startet i Italia med en interesse for klassikere, kalt "humanisme". Fokus på mennesket og dets forhold til den nærværende materielle verden. Petrarka (d.1374), Leonardo da Vinci (d.1519), Rafael (d.1520), Machiavelli (d.1527), Michelangelo (d.1564).
• Nord for Alpene fra 15.arhundre. Mer religiøs. Interesse for kristne klassikere. J.Collet, J.Reuchlin, T.More, J.Lefevre, Erasmus (kristen-humanistene). Ønske om reformer i kirken i henhold til apostoliske prinsipper.

Kirkelige forutsetninger

• Moralsk forfall i Romerkirken.
• Renessansepavene nærmest sekulære fyrster
• Misnøye med den kirkelige tilstand i alle samfunnslag
• Wiclif (1329-1384) mente kirken hadde fjernet seg fra Guds lov. Oversatte Vulgata til engelsk. Sendte ut reiseprester som skulle vekke til bibelstudium. Ble kalt lollarder (mumlere), forfulgt.
• Jan Huus (1370 - 6.7.1415) grepet av Wiclifs kirkekritikk. Kritiserte forfallet i kirken i Praha, populær blant folk men ikke i kirken. Prekenforbud som førte til folkeopprør. Bannlyst av paven. Kongen ville Huus skulle ta opp sin sak med konsilet i Konstans, men de anklaget ham og dømte han til kjetterbålet. Ble dermed tsjekkisk martyr og nasjonalhelt.
• Romerkirken stadig utfordret av heretiske bevegelser (Valdensere, lollarder, husitter)
• Oppblomstring av folkelig fromhet (Savonarola, tysk mystisisme)

Reformasjonen

Martin Luther fram til 1517

• Født 10.11.1483, Eisleben.
• Familien fromme kristne som gav Martin en streng oppdragelse men rimelig lykkelig oppvekst likevel.
• Latinskolen fra 7 år. Universitet i Erfurt fra 17 år.
• Magistergrad i filosofi 21 år (1505)
• Religiøs uro i seg
• Uværet og lynnedslaget tett ved ham i 1505 medførte løfte om å bli munk - og gikk i kloster hos augustinereremittene i Erfurt.
• Angst for Gud som han forsøkte komme over ved strenge botsøvelser.
• "Hvordan kan jeg få en nådig Gud?"
• Skriftefar Johann von Staupitz pekte på frelsen i Kristus, men Martin mente Gud krevde et bestemt sinnelag før nåden kunne gis.
• Tur til Roma 1510-11. Forskrekket over den vantro og moralske forfall han møtte. Brukte de sedvanlige botsøvelser i Roma, men tenkte "Hvem vet om dette er sant?"
• Professor i bibeltolkning 1512 i Wittenberg i Sachsen
• Tårnopplevelsen (1513?): "Guds rettferdighet" (Rom 1.17) sier ikke noe om hvordan Gud dømmer på en rettferdig måte (ved å kreve), men at Gud tilregner rettferdighet til den troende = "evangelisk" kristendomssyn.
• Luther derved løst fra sin årelange sjelekamp. Preger fra da av hans Gudsforståelse og kristendomssyn.
• Det nye syn kom mer og mer til uttrykk i forelesninger og prekener.
• Irritert over avlatshandelen. Forbudt i Sachsen, men Tetzel ved grensen. Folk tok lett på syndeangeren etter avlatskjøp. Sentralisert avlatshandel for å bygge Peterskirken.

Forsøk på å rense Romerkirken

• Ytre start 31.10.1517 (Allehelgensdag) med 95 teser i Wittenberg
• Tesene invitasjon til akademisk diskusjon om misbruk av avlaten. Evangelisk grunnsyn under tesene.
• Ingen disputas om avlaten da, men tesene oversatt til tysk og spredd. Folk jublet. Luther vant tilhengere også innen kirken.
• Diskusjoner som gjorde Luther mer og mer kritisk til Romerkirken: Hvor langt rekker den kirkelige læremyndighet?
• Pave Leo X ønsket å stille Luther for inkivisisjonsdomstolen. Ønsket også Fredrik den vise av Sachsen som kommende tysk-romersk keiser. Fredrik støttet Luther og fikk paven til å sende kardinal til Wittenberg i stedet.
• Luther nektet å tilbakekalle sin kritikk og appellerte i stedet saken inn for et konsil (allment kirkemøte). Samvittighet vs pavemakt. Visstnok første gang kravet om samvittighetsfrihet ble framført offentlig.
• Keiservalget 1519 endte med Karl av Spania.
• Ny disputas, nå mellom Luther og prof. Johan Eck. Luther kritiserer nå også det konsilet som dømte Jan Huus til bålet.
• Viktige reformatoriske skrifter i 1520:
• "Sermon om messen" (april): enhver kristen er en prest.
• "Om de gode gjerninger" (mai): Den største gode gjerning er å tro på Kristus.
• "Om paven i Rom" (juni): Kaller paven for Antikrist.
• "Til den kristne adel" (aug): Det allmene prestedømme. Oppløser pavemakten. Hevder at kurien er korrupt.
• "Om kirkens babylonske fangenskap" (okt): Reduserte sakramentenes antall fra 7 til 2. Guds Ord og troen avgjørende i sakramentene.
• "Om den kristne frihet" (nov): Sammenfattning av kjernepunkter i den evangeliske lære om tro og gjerninger: "den som vil gjøre det gode, [må] ikke ta fatt med å gjøre det, men med å tro"
• Trussel om bannlysning ble reagert med nye angrep på paven og brenning av bannbullen.
• Bannlysning 1520.
• Fritt leide til Riksdagen i Worms under beskyttelse av Fredrik den Vise, april 1521.
• Fikk ett døgn på å tilbakekalle kritikken.
• Stadfestet sin kritikk og bad om samvittighetsfrihet for første gang offentlig i historien: "… min samvittighet er fanget i Guds Ord. Tilbakekalle noe kan og vil jeg derfor ikke, for det er verken tilrådelig eller ufarlig å handle mot samvittigheten. Gud hjelpe meg. Amen".
• Keiser Karl vil verne katolsk tro og erklærer at Luther er en kjetter og dermed fredløs og rettsløs i riket. Dermed er den opprør mot pave og keiser å følge Luther.
• Keiseren kunne likevel ikke slå ned på "lutherier" pga politiske forhold (bl.a. tyrkere) som gjorde at han måtte holdes seg til venns med de fyrstene som støttet reformasjonen. Dette varte helt til 1529.
• Luther "overfalles" (av venner) og føres til Wartburg hvor han for en tid skifter identitet: Junker Jörg.
• Starter oversettelsesarbeidet med Bibelen i Wartburg.

Reformasjonen i Wittenberg

• Fra 1521 først og fremst en prekenbevegelse
• Philipp Melanchton leder i Luthers fravær: "Teologiske hovedbegreper" 1521.
• Andreas von Karlstad også leder, men mer firkantet enn Luther. Der Luther sa "du kan", så Karlstad "du skal".
• Karlstads anvisninger medførte uro og radikalisme. Luther å vende tilbake.
• Luther overtar ledelsen og forkaster bare det som direkte strider med Bibelen, ellers frihet.
• Reformerte gudstjenesteordningen. Ytre form beholdt, innholdet endret: tysk språk med skriftlesning og preken i sentrum. Menighetssang.

Fram mot 1530

• Kirkene organisert som Landeskircher.
• Landsfyrsten nødbiskop. Dermed statskirker.
• Superintendenter førte tilsyn. Ble senere kalt "biskop".
• Luther anså kunnskap om krd viktig: Store og Lille katekisme
• Humanistene kunne ikke svelge sola gratia. Striden med Erasmus. "Avhandling om den frie vilje" besvarte Luther med "Om den trellbundne vilje".
• Bondeopprøret. Bøndene oppmuntret av Luther til å skaffe rettferdighet i samfunnet. Fyrstene slo ned bondeopprøret med militær makt: 100 000 drept! Luther vinglete i striden. Krise i forhold til bøndene begge veier.
• Spiritualistene preget av sosial-revolousjonære tanker og apokalyptikk. Fullkommenhetsideal. Troendes dåp. Kalt "Wiedertaufer" eller "anabaptister". Guds Rike på jord gjøres synlig, gjerne med våpen.
• Luther giftet seg i 1525 og mistet støtte fra de asketiske.
• Alle disse krisene førte til at Luther selv trakk seg mer tilbake og overlot ledelsen til landsfyrstene.
• I 1529 fikk keiseren friere hender og ville rydde opp i de interne forhold. Sammenkalte til riksdag i Augsburg 1530.
• De lutherske menigheter la der fram et forsvarsskrift der de ville påpeke at de ikke var opprørere, men bare ville avskaffe visse misbruk som hadde sneket seg inn i kirken.
• Luther var fremdels bannlyst, slik at det ble Phillip Melanchton som både utformet skriften og møtte på møtet.
• De lutherske menigheters framlegg fikk navnet den Augsburgske konfesjon, eller Confessio Augustana (CA).
• Pavekirken skrev et motskrift som het Confutatio, som Melanchton igjen besvarte med sin Apologi for CA.
• Dermed mente keiseren at det var avgjort. De som ikke ville bøye seg, måtte med makt bringes tilbake til Romerkirken.
• De evangeliske fyrster dannet da det Schmalkaldiske forbund.
• Utenrikspolitikken berget de evangeliske igjen.
• Men krigen mot de evangeliske fyrstene kom og endte i 1548 med nederlag.
• Nå stilte derimot paven så strenge krav at selv de katolske tyske fyrstene reagerte, at en ny krig startet. Etter mye fram og tilbake, endte det hele med freden i Augsburg i 1555.
• Første skritt på vei mot religionsfrihet og toleranse.
• Men friheten gjaldt bare for fyrsten. Folket måtte tro som fyrsten. Cuius regio, eius religio. Emigrasjonsrett - for lutheranere og katolikker.

• 1577 sammenfatning av hva som var rett lutherske teologi: Konkordieformelen (FC).
• 1580 Konkordieboken = FC + apostoliske, nicænske og athanasianske, CA, Apologien, Luthers to katekismer, de schmalkaldiske artikler, og traktaten om pavens makt.
• I praksis er dette blitt de fleste lutherske kirkers bekjennelsesskifter. Den norske og danske kirke kun de tre oldkirkelige artikler, CA og Luthers lille katekisme.

Eget kirkesamfunn

• Når ble den lutherske kirke til? Vanskelig å tidfeste til ett bestemt år. Oppslaget på slottskirken i Wittenberg kom i 1517. Luther ble bannlyst i 1521 og reformasjonen i Wittenberg begynner, Augustana kom i 1530, freden i Augsburg i 1555 og Konkordieboken i 1580. Man kan sikkert føre argumenter for mange av disse årene.

Senere hendelser

Trettiårskrigen (1618-48)

• krig om lutheranismen i Mellom-Europa.
• Katolisismen gjeninnført med makt i store deler av Vest- og Sør-Tyskland. Gustaf Adolf likevel redningsmann.
• Freden i Westfalen 1648 utvidet toleranseediktet fra 1555 til også å gjelde kalvinister.

Ortodoksien

• For å avgrense seg mot katolsk og reformert teologi, ble også luthersk teologi skjerpet, dvs gjort smalere. Troen ble intelektualisert.
• Melanchtons variant tapte til fordel for Luthers variant. FC egl et oppgjør med "philippisme".
• Verbalinspirasjonen.
• Lutherske bekjennelsesskifter bindende tolkninger av Bibelen. Luthersk skolastikk.
• Å tro = godta kirkelæren.
• Prekenen ble kunnskap om kirkelæren.
• Det objektive ble overbetont. à passivisering av kirkelivet.

Pietismen

• Vokste fram etter Trettiårskrigen.
• Reaksjon mot ortodoksiens læremonisme.
• Individualisering.
• Philip Jacob Spener (1635-1705) "Pia desideria", 1675, et forord til nyutgivelse av Johan Arndts "Den sanne kristendom", ble pietismens progamskrift.
• Bibellesing i grupper under prestens ledelse (konventikler)
• Kristendom var ikke bare lære, men også liv - gudfryktig liv.
• Prekenen måtte gi næring til troslivet.
• Halle-pietismen med August Hermann Francke (1663-1727) la vekt på omvendelsen og trosvisshet. De troende skulle skille seg ut fra andre med sin livsførsel. Adiafora opphevet.
• Grev Nicolaus von Zinzendorf (1700-1760) dannet på sitt gods koloni (Brødremenigheten) for protestantiske flyktninger fra Böhmen og Mähren, kalt Herrnhut (I Herrens varetekt - på vakt for Herren). Overkonfesjonelt for de som hadde kjærlighet til Frelseren. En kirke i kirken for religiøst grepne mennesker. Misjonsiver. Frigjorde misjonen fra koloniherrene.
• Pietismen flyttet tyngdepunktet fra hva Gud gjør for mennesket, til hva Gud gjør i mennesket. Reformert tendens.
• Appellerte til følelsene og den personlige religiøse erfaring.
• Ordo salutis
• Praktisk kristendom der den enkelte følte og tok ansvar i samfunnet og for nesten.
• Konfirmasjonen innført
• Sorg over synden og verdens elendighet også slagsider som selvopptatthet, dobbeltmoral, gledesløshet og mangel på frimodighet.
• Avstand til det generelle kulturliv bidrog kanskje i praksis til en begynnende sekularisering.

Opplysningstid, rasjonalisme og sekularisering

• Opplysningen en forlengelse av renessansehumanismen.
• Generelle strømning i Europa som også påvirket lutheranismen
• Reaksjon bl.a. mot pietismen:
• Forstand framfor følelser
• Kulturglede og framskrittstro
• Rasjonalistisk teologi
• Felles sak med pietismen i interessen for skolen
• Presten ble embetsmann
• Forkynnelsen preget av forsynstro og moralske formaninger
• Fortrengte ikke pietismen, men disse levde side om side - og gjøre det på sett og vis ennå i lutherske kirker
• Friedrich Schleiermacher (1768-1834) skaper den praktiske teologi. Religion er ikke lære men "das schlechthinige Abhängigkeitsgefühl" - som en absolutt avhengighet av det uendelige. Sikrer teologien plass i det akademiske liv som beskrivelse av fromheten. Påvirket all senere luthersk (mfl) teologi, både pietistisk/konservativ og rasjonalistisk/liberal. "Reden" 1799.

Opprinnelig luthersk teologi

Luthers etterfølgere fulgte stort sett sin læremester, i alle fall de som sto for samlingen av de lutherske reformasjonsskrifter slik de ble samlet i den såkalte Konkordieboken fra 1580. Hovedpunktene er disse:

• Rettferdiggjørelsen ved tro alene (sola fide et gratia).
• Mennesket er samtidig rettferdig og synder (simul iustus et peccator).
• Kun Guds Ord (Bibelen) har avgjørende autoritet i kirken (sola scriptura).
• Kun to sakramenter - dåp og nattverd, som sammen med Guds ord utgjør de tre nådemidler. Sakramentene er virkelige sakramenter idet de formidler Guds nåde og er mer enn symboler o.l.
• Guds Ord virker som lov og evangelium. Disse to må aldri sammenblandes. Guds krav og dom må holdes adskilt fra Guds tilsigende nåde som frigjør. Når Gud gjennom loven krever og dømmer, er det Guds uegentlige gjerning vi ser (opus alienium), mens Gud som frelser viser oss Guds egentlige side (opus proprium). Guds fremmede gjerning er kun blitt til som en reaksjon mot synden, og skal altså opphøre når det fullkomne Guds Rike opprettes etter Jesu gjenkomst.
• Guds lov kan deles i (minst) to bruk: 1.bruk (usus theologicus) er den som "driver til Kristus" ("zum Christus treibt"), dvs de krav Gud stiller for at vi skal se vår sanne syndighet og at vi følgelig ikke klarer oss i forhold til Gud uten den nåde som skjenkes i Jesus. 2.bruk (usus politicus) er de gode leveregler som Gud gir oss for at samfunnet skal fungere godt.
• Streng kristosentrisk teologi. Hele Bibelen må forstås ut fra Kristus-hendelsen. Luther brukte dette delvis som et kanonkritisk prinsipp, og mente at skrifter som ikke "drev til Kristus" var mindreverdige.
• Gud utvelger mennesker til frelse, men utvelger ikke til fortapelse (avviser dermed Calvin). Dette gir mulighet for frelsesvisshet hos de troende, noe den katolske kirke avviser.
• Jesus er sann Gud og sant menneske, med to naturer i en uadskillelig personsenhet (CA III). Man gjentar og støtter seg dermed direkte til Kalkedonformuleringen fra 451.
• Kirken er "forsamlingen av de hellige der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett". (CA VII)

• Kirkeordningen er et adiafora, men det skal være en ordnet tjeneste som sørger for ordets forkynnelse og forvaltning av sakramentene (CA V).

Organisasjon og sosiologi

• 61 millioner. 58 i LWF.
• Utbredt slik i ca 1970:

Økumenikk

31.10.1999: Underskrivning av felleserklæringen om retteferdiggjørelsen i Augsburg mellom den romersk katolske kirke og det lutherske verdensforbund.  DnK pressemelding. Felleserklæringen (Joint declaration). Katolsk stoff om felleserklæringen.

Sammenligning med andre kirkesamfunn

• Historisk sett en kirke i "midten" på mange måter.
• Startet reformasjonen, men sammen med anglikanerne de minst radikale i den protestantiske familie.
• Affinitet mot Rom: sakramenter, episkopat (dog adiaforon), liturgi
• Affinitet mot venstresiden: Det allmenne prestedømme, Bibelsentrert, trosrettferdigheten,
• Luther likevel mer radikal enn andre på ett viktig punkt: Troens eksklusivitet i frelsesspørsmålet. Hylles i prinsippet av alle protestanter, men lett å blande inn praksis - også for lutheranere!
• Denne passering gjør at det som går for å være luthersk i dag ikke alltid er luthersk i klassisk forstand fordi man påvirkes av fra både høyre og venstresiden.

© Svein Sando, førstelektor (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: sesdmmh.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny