Den anglikanske kirke
Beskrevet etter Smarts 7-delte skjema
av Svein Sando
Dimensjon | Nærmere beskrivelse og eksempler |
---|---|
Karakteriserende beskrivelse |
Englands og de britiske ex-koloniers
kirke. Mangfoldig: innslag av både katolsk, reformert og
luthersk teologi og praksis. Ideal: Romslighet
(comprehensiveness), via media:
"It hath been the wisdom of the Church of England, ever since the first compiling of her publick Liturgy, to keep the mean between the two extremes," (fra: BCP - The Preface) |
Bakgrunn, fødsel og forandring Kirkesamfunnets historiske tilblivelses- og endringsprosess. |
Church of England
(COFE) dateres tilbake til 596 da Augustin ble første
Archbishop of Canterbury.
Katolsk statskirke i 1534, åpne reformer fra Henrik VIII's død i 1547, katolsk motreaksjon under Maria den blodige i 1553-58, reformert-katolsk fra 1558/59 med Elizabeth I. Tredje utgave av Book of Common Prayer (BCP) 1559. "De 39 artikler" i 1563, moderat kalvinsk bekjennelse1. Høykirkelig dominans under Stuartene på 1600-tallet, men puritansk motreaksjon under Cromwell. Restaurasjonen 1660 gjenoppretter statskirken, og 1662 revideres BCP. |
Praktisk og rituelt mm Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon, formelle og utformelle ritualer, liturgi. |
BCP viktig, men stor grad av
liturgisk frihet tillates likevel.
Morning Prayer, Communion Service (Holy Communion), Evening Prayer. Tidligere ble Communion Service mindre besøkt enn de to andre. |
Religiøse erfaringer og følelser Religiøse erfaringer og følelser knyttet til utøvelse eller møte med religionen, slik som omvendelse, åpenbaring, syn, opplevelse av det hellige, frelsesvisshet, følelser utløst av og i en religiøs setting f.eks knyttet til religiøs musikk, gudsfrykt, mm |
Pga romsligheten ("comprehensiveness") vil man legge vekt på ulike erfaringer i ulike sammenhenger. De lavkirkelige vil legge vekt på slik som omvendelsen, de høykirkelige på den erfaring liturgien gir. osv. |
Fortelling og myte Religionens fortellinger av både mytisk og historisk karakter. Bibelen. Kristne legender. Danner ofte grunnlaget for både ritualer og doktriner. |
Bibelen |
Teologi Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det narrative stoffet eller som egne doktriner, gjerne med utgangspunkt i dette narrative stoffet. Intellektuelle uttrykk for troens innhold og utfordringer. Troslære, trosbekjennelser, eksegese, religionsfilosofi. |
Book of Common
Prayer (1549, 1552, 1559, 1662)
The 39 Articles (1563) Lambeth Conferences (hvert 10.år) |
Etikk og fromhetsliv Både de faktiske lover og regler som regulerer livsførselen og deres ofte mer teoretiske begrunnelse ut fra Bibel, tradisjon mm. Fromhetsliv. |
|
Sosiologisk og organisatorisk Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som menighet eller forsamling, gjerne med en formell organisasjon. Ekklesiologi. Kirkerett. Kirken slik den framstår av og blant folk. Religionssosiologi. Troen i folket. Kirkeordninger. Kirkeledere og ledelse. Grupperinger og fraksjoner. Organisatoriske undergrupper eller hierarkier. Utbredelse geografisk og kvantitativt. |
Statskirke. Monarken må
tilhøre CE.. Monarken må tilhøre COFE.
Episkopal kirke med biskop, prest og diakon. Apostolisk suksesjon. kirke med biskop, prest og diakon. Apostolisk suksesjon. The Lambeth Conference (første gang 1867) samler alle anglikanske biskoper verden over ca hvert 10. år. To Convocations, et for hvert erkebispedømme (Canterbury & York), kun geistlige. Menighetsråd siden 1919. Stemmerett for registrerte kommunikanter. siden 1919. Stemmerett for registrerte kommunikanter. Generalsynode høyeste instans. høyeste instans. Stort antall religiøse ordener (høykirkelighet). Høykirkelig tradisjon: Oxfordbevegelsen (1833): Ingen frelse uten sakramenter, ingen sakramenter uten prester, ingen prester uten prestevielse ved biskoper med apostolisk suksesjon. Ritualistisk preg etterhvert. tradisjon: Oxfordbevegelsen (1833): Ingen frelse uten sakramenter, ingen sakramenter uten prester, ingen prester uten prestevielse ved biskoper med apostolisk suksesjon. Ritualistisk preg etter hvert. Bredkirkelig tradisjon: Kirken som folkeoppdrager og dens sosiale ansvar. Kulturåpen, folkelig kristendom. Også åpen for liberal teologi. tradisjon: Kirken som folkeoppdrager og dens sosiale ansvar. Kulturåpen, folkelig kristendom. Også åpen for liberal teologi. Lavkirkelig (evangelikal) tradisjon: Røtter til reformasjonstiden, men egl. startet i slutten av 1700-tallet etter at metodistene gikk ut. Vekkelsesforkynnelse, moderat kalvinsk, opptatt av evangelisering og misjon. (evangelikal) tradisjon: Røtter til reformasjonstiden, men egl. startet i slutten av 1700-tallet etter at metodistene gikk ut. Vekkelsesforkynnelse, moderat kalvinsk, opptatt av evangelisering og misjon. Utbredelse i England: Dekker omtrent halvparten av befolkningen. Dekker omtrent halvparten av befolkningen. The Anglican Community. Verdensommspennede kirke med betydelige lokale variasjoner: . Verdensomspennede kirke med betydelige lokale variasjoner:
|
Materiell framtoning Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik som byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner, valfartssteder, relikvier. |
Har en rekke katedraler og sognekirker av både betydelig alder og størrelse. |
Forholdet til det eksterne Forholdet til de ikke-troende (misjon), til de nødstedte (diakoni), til andre kirkesamfunn (økumenikk). Forholdet til samtidskulturen; heri både representert ved styresmakter, grupperinger og enkeltpersoner. Kirkesamfunnets måte å forholde seg til sekulariseringen på (der den finnes). Forholdet til teknologi og vitenskap, til politiske forhold og dagsaktuelle tema i kulturen. |
Økumenikk: Pådriver. Ledende i opprettelsen av KV (1948). The Lambeth Quadrilateral (1888) definerer kravet til synlig kirkeenhet: 1) GT og NT, 2) Nicenum, 3) Dåp og nattverd, 4) Anerkjent presteskap (dvs. episkopat). Forsøk på sammenslutning med metodistene i 1972 strandet på krav om episkopat. Porvoo-erklæringen 1996 om samarbeid med div nordiske lutherske kirker. Pådriver. Ledende i opprettelsen av KV (1948). The Lambeth Quadrilateral (1888) definerer kravet til synlig kirkeenhet: 1) GT og NT, 2) Nicenum, 3) Dåp og nattverd, 4) Anerkjent presteskap (dvs. episkopat). Forsøk på sammenslutning med metodistene i 1972 strandet på krav om episkopat. Porvoo-erklæringen 1996 om samarbeid med div nordiske lutherske kirker. |
1) Hvis motsetning med BCP, gjelder BCP som norm i følge Lambeth-konferansen 1930.
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses![]() |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |