Kirkesamfunnenes tilblivelse
Skisma og årsaker
Her vises de kirkesamfunnene som er presentert i læreboka "Kristne kirker og trossamfunn" av Borgen og Haraldsø (red.)
Navn | Sprunget ut fra | Skisma o.l. år | Grunnlegger el. | Skismatisk årsak | Særpreg utover skismatisk årsak |
---|---|---|---|---|---|
Etiopiske kirke (Etiopias hellige ortodokse apostoliske kirke) | Østkirken | 451 | Etterhvert monofysittisk på grunn av påvirkning fra koptiske patriark i Alexandria | 33 Mariafester årlig. Jødiske trekk. Utvidet Kanon. | |
Østsyriske kirke ("Østens hellige apostoliske og katolske kirke") | Østkirken | 424 | Løsrev seg fra patriarkatet Antiokia i 424, senere (431+) nestoriansk | Orientalsk kirkeskikk | |
Armenske kirke (gregoriansk) | Østkirken | 451 | Gregor Illuminator | Forkastet det 4.konsils kristologi. Monofysittisk kristologi | Verdens eldste nasjonalkirke (statskirke) |
Koptiske kirke (Egyptisk ortodokse) | Østkirken | 451 | Markus | Forkastet det 4.konsils kristologi. Monofysittisk (avdempet i dag) | 32 Mariafester årlig. Nær den ortodokse kirke. |
Vestsyriske kirke (syrisk ortodoks, jakobittisk) | Østkirken | 550 | Jakob Baradai (d.577) | Monofysittisk | |
Skisma mellom katolske kirke (vestkirken) og ortodokse kirke (østkirken) | 1054 | Filioque-striden | Hierarkisk. Kirkerett | ||
Reformerte kirke | Katolske | 1523 | Jean Calvin (1509-64), Huldreich Zwingli (1483-1531), John Knox (1515-72) | Som Luther, men også lokalt kirkelig selvstyre (Basel) | Opr. dobbelt predestinasjon - senere neddempet i arminiansk retning. Spirituell sakramentsforståelse. Guds ære og Kristi herrevelde vektlegges og er drivkraft for fromhetslivet. Tidvis streng puritansk livsførsel. Presbyteriansk-synodal. Ordets kirke. Stedvis teokratiske tilløp (Genève). |
Lutherske kirke | Katolske | 1530 | Martin Luther (1483-1546) | Avlatsstriden, messeofferet, Skriften alene, troen alene, Kristus alene. Div katolsk misbruk avskaffet. | Folkekirke, episkopal-synodal, Skrift- og bekjennelsesstyrt. |
Anglikanske kirke | Katolske kirke | 1534 | Henrik VIII, Thomas Cramner | Utvendig sett: Kongens behov for frihet fra paven; dannet først katolsk statskirke, senere reformert. | Organisk videreføring av det engelske folks kirke fra kirkens start England. Bredkirkelig med både katolske og reformerte trekk. Episkopal. |
Baptistene | Anglikanske kirke | 1609 | John Smyth (1554-1612) | Kirken må gjenopprettes, ikke bare reformeres. [5] Kongregasjonalistisk menighetssyn. Bare dåpen gir medlemskap i en nytestamentlig menighet | Bibelen som eneste formelle holdepunkt. Troendes dåp. |
Kvekerne | Anglikanske kirke | 1647 | George Fox (1624-91) | "Det indre lys". Kraftig forfulgt inntil Toleration Act 1689. | Mystisisme, evangelisk mønster, sosial handling. Stille andakt. Militærnektere. |
Metodismen | Anglikanske kirke | 1738 | John Wesley (1703-91) | Reaksjon mot rasjonal supernaturalisme. Wesleys trang til hellighet i møte med Luthers rettferdiggjørelseslære frigjorde ham. | Avviste calvinistisk dobbelt utvelgelse. Mye læresubstans fra anglikanske kirke, men dreiet i mer klar protestantisk retning. Spiritualistisk sakramentslære. Dobbelt frelse: rettferdiggjørelse og etisk gjenfødelse. Stedvis episkopal (Amerika og avleggere) |
Syvendedags adventistene | baptismen m.fl. | 1863 | William Miller | Jesu gjenkomst er nær! Sabbaten er hviledag. | Regner seg selv i den evangeliske tradisjon |
Frelsesarmeen | 1865 | William Booth (1829-?) | Evangelisering blant "disse elendige menneskene som synes uten Gud og uten håp i verden". Kirkene opplevdes lukket for de nyomvendte. | ||
Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (jarlsbergianerne) | Den norske kirke | 1872 | Protest mot sekularisering i kirke og skole (bl.a. P.A.Jensens lesebok) | Vern om pietisme, haugianisme og klassisk evangelisk luthersk teologi og bibelsyn. Vekt på egne skoler. | |
Evangelisk lutherske frikirke | Den norske kirke | 1877 | Paul Peter Wettergreen og Johan Storm Munch | Misnøye med statskirkens skriftemålspraksis, tvungen forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjon, presten som embetsmann dominerte, uskikkede prester kunne ikke avsettes av menigheten. [9] | Presbyteriansk kirkeforfatning |
Misjonsforbundet | Den norske kirke | 1884 | Gustav Adolph Lammers, Fredrik Franson (1852-) | Uro med Statskirken dåps- og nattverdpraksis (Lammers). Frimenighetstanken. | Samvittighetsfrihet i dåpssyn (mest troendes dåp) og nattverdsyn (mest calvinistisk). Åpenhet for nådegaveutrustning. Endetidsforventnig. Kongregasjonalistisk. |
Guds Menighet på Vegårsheia | Den norske kirke | 1889 | Knut Aas | Stri lokal prest i Den norske kirke. Synet på omvendelse og helliggjørelse. | Konservativ, pietistisk, vekkelsesorientert. Noe uavklart i dåpssynet. |
Frie evangeliske forsamlinger | Det Norske Misjonsforbund | 1893 | Erik Andrsen Nordquelle (1858-1938) | Nordquelles åndsopplevelse om å bli fylt av Den Hellige Ånd. | Troendes dåp, nådegavepraktisering iflg 1Kor.12 |
Pinsebevegelsen | Metodismen | 1906 | W.J. Seymour m.fl. | Åndsdåp og tungetale. Helliggjørelse en livsprosess som kan krones med seier. Vekt på erfaringer av Den Hellige Ånds kraft og gaver. | |
Kristensentrene | Særlig pinsebevegelsen | 1980-tallet | Kenneth Hagin | Framgangsteologi | Praktisering av nådegavene, evangelisering, karismatikk, sterke ledere, helbredelse |
Oversikten er foreløpig og vil være gjenstand for revisjon.
Versjon 1. Ajour 1998.
© Svein Sando, førstelektor (associate professor)
DMMH - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: ses![]() |
Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |