Natursynet i Vesten

Momenter til undervisning i 2F DMMH 22.11.2007

Særlig fra Sando "Broder jord og søster sol"

Opprinnelig jødisk/kristen forståelse - naturen er Guds og den er god

Skapelsesberetningen 1.Mos.1.26-31

26) Da sa Gud: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." 27) Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28) Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!" 29) Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30) Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik. 31) Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. (1.Mos.1)

Skal den forstås normativt eller deskriptivt? Hvis normativt er den ambivalent til naturen som både et mål og et middel.

Syndefallet -> en gjenstridig natur

17) Og til mannen sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18) Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19) med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli." (1.Mos.3)

Det jordnære mennesket (Adam = jordmannen) får naturen mer som fiende enn som medspiller

Den levende, beskjelede natur

11) Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som er i det, skal bruse. 12) Marken og alt det den bærer, skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd. 13) De skal rope for Herren, han som kommer; (Salme 96)

12) Ja, med glede skal dere dra ut og føres lykkelig fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop,- og alle trærne på marken skal klappe i hendene. (Jesaia 55)

samlet om Det gamle testamente

Natur og ånd er ikke motsetninger, men menneskets ondskap og overmot har gjort naturen tidvis gjenstridig og ugjestmild. (Ser vi linjer til dagens klimaproblematikk?) Likevel kan det skapte klappe og juble. Tvetydig naturforståelse, men i hovedsak positivt: naturen er skapt "såre god" (1.Mos.1.31)

Det nye testamente - Urkristendommen

Inkarnasjon: Gud blir menneske i Jesusbarnet -> Gud vedkjenner seg det skapte som en form som kan romme Gud selv!

Når Jesus sier at "mitt Rike er ikke av denne verden", så er det ikke verden som skapning, men som moralsk størrelse. "Verdslig" referer til levesett og ikke til materie.

Håpet om en himmelen - naturforakt??

Himmelen som begrep. Bedre på engelsk: heaven vs sky.

Himmelen er der Gud bor, og det kristene håpet er egentlig et håp om sammensmelting av Guds bolig (himmelen) og menneskenes bolig (jorden), jfr. Joh.Åp.21.

Paulus om de siste tider:

18) Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. 19) Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20) For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21) for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22) Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23) Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. (Rom.8.18-23)

Gresk/antikk forståelse - sjelen står over materien

Platon om ideenes forrang for tingene. Idealisme.

Arkimedes som ikke ville besudle sin tanke med praktiske anvendelser av sine teorier.

Sjelen står over materien.

Gnostismen: frelse er å frigjøres fra kroppens fengsel. Skaperguden (Demiurgen) er ond. Naturen er et fengsel for mennesket som bærer i seg en gudommelig gnist som kan frigjøres ved hjelp av forløsningsmytene fra denne formørkede natur"virkelighet".

Nyplatonisk påvirket kristendom - ambivalent natursyn

Sterk press fra gnostisismen fra ca 150 og utover. Den offisielle kirke avviste gnostisismen formelt, men gikk likevel ikke helt klar av dets tankegods. Skillet sjel - legeme ble forsterket, og dermed lett å se på naturen som noe negativt.

Tvisyn i middelalderen: naturen er Guds manifestasjon - naturen er mørk og ond (verdensforakt).

Frans av Assisi snakker med fuglene og dyrene, og ser i det en gudsdyrkelse.

Hvis naturen har noe guddommelig ved seg, kan man ikke gjøre hva som helst med den.

Unvisersaliestriden