Mer om Hommelvik-ulykken i 1940 og andre jernbaneulykker

av Svein Sando

Malvik-bladet har 15.1.00 et interessant oppslag av O.M.Balstad om "Den glemte togulykken". Balstad lurer på hvorfor denne jernbaneulykken "har gått i glemmeboken når det gjelder jernbanens historie". Det har den ikke. Den er nemlig beskrevet i nyere tid flere steder, men kanskje ikke på de mest tilgjengelige stedene:

En større artikkel, med mange illustrasjoner stod i jernbanebladet På Sporet nr.35 i 1982. For interessert har jeg lagt ut en faksimile av den artikkelen på internett: http://www.alu.hist.no/~ssando/www-rwy/safety/ulykker/hommelvik/hommelvikulykken_1940.htm

Ulykken er også omtalt i NSBs krigshistorie: Arne Aamot (1972): NSB i tiden 1940-45.

At denne ulykken ikke inngår i listen over de største jernbaneulykkene som blant annet verserer i media i disse dager, har nok som Balstad også nevner, med det å gjøre at den skjedde under Krigen. Men det har neppe med det å gjøre at man var så oppslukt med andre ting den gang, at ulykken ble glemt. Som påvist ovenfor er den ikke glemt innen jernbanefaglige miljøer. Grunnen er nok heller den at jernbanedriften under Krigen skjedde under forhold som påvirket sikkerheten på en negativ måte. Driftsforholdene under Krigen var dermed ikke representative for jernbanedrift i sin allminnelighet, og bør derfor ikke brukes til å si noe om jernbanesikkerhet o.l., noe som nettopp er poenget i disse dager når jernbanesikkerheten fingranskes i kjølvannet av Åsta-ulykken.

Balstad fastslår at dette er Norges nest største jernbaneulykke. Det er den nok ikke. Nettopp Krigen gjør at det faktisk er ganske usikkert hva som er de verste ulykkene. Flere av ulykkene involverte tyskerne og de var lite villige til å angi tallet på døde tyskere.

Den antagelig verste ulykken skjedde ved Jørstad elv 13.1.1944 med et sted mellom 70 og 80 omkomne og ca 100 skadde. Brua over Jørstad elv ble sprengt av norske hjemmestyrker (gruppen Woodlark) seks timer før toget endte i en vrakhaug i elva. Et minnesmerke ble reist ved brua 50 år senere, med fire av dem fem brosprengerne til stede.

Nest største ulykke var nok Breifossulykken 28.2.1944 med 24 norske og et ukjent (men antagelig ikke så veldig stort) antall tyske døde. Et tanktog med olje til "Tirpitz" (sier ryktet) på vei ned fra fjellet mistet bremsene, antagelig på grunn av en kombinasjon av sterk kulde og elendige smøremidler. Man håpet toget ville spore av på Geilo stasjon idet det ble sendt gjennom avvikende sporveksler. Men toget holdt seg dessverre på sporet, og fortsatte i stadig større fart nedover mot Hol. Da hadde vestgående nattog allerede forlatt Hol stasjon og lot seg ikke stoppe. De to togene braste sammen ved Breifossen. I likhet med Åsta-ulykken tok en del av vognene fyr. Noen av tankvognene sprang nemlig lekk og personvognene var den gang av teak.

Den tredje største ulykken er den største i fredstid, nemlig den ellers så hyppig omtalte Tretten-ulykken 22.2.1975, med 27 døde og 25 skadde. Ulykken ligner i mangt på Åsta-ulykken i og med at strekningen hadde fjernstyring men ikke automatisk togstopp, og den direkte årsaken er at tog i begge tilfeller angivelig har passert et stopp-signal. I ingen av tilfellene fantes det stasjonspersonale som hadde ansvar for toggangen.

Først på fjerde plass kommer så Hommelvik-ulykken med sine 22 døde. På de neste plassene følger Åsta 4.1.2000, Hjuksebø 15.11.1950 (13 døde, 6 skadd), Lesjaverk 30.4.1940 (11 døde og mange skadd), Stod-Valøy-ulykken 3.5.1940 (7 døde, ca 30 skadd) og til sist på listen av ulykker med mer enn 5 døde: Nidareid 18.9.1921 med 6 døde og 12 skadd.

I tillegg var det en ulykke 30.4.1940 under felttoget i Norge ved Verma i Romsdalen, der to tog kolliderte mens krigshandlinger pågikk. Kildene oppgir ikke hvor mange liv som gikk tapt der.

Nidareid-ulykken er kanskje den som i ettertid har vært mest omtalt. Det skyldes ikke antallet døde, for det er altså nr.9 på lista. Men ulykken skjedde i umiddelbar etterkant av festlighetene i forbindelse med Dovrebanens høytidelige åpning, og mange av de omkomne var samfunnstopper. Det sies også at kongen "nesten" kom til å reise med ulykkestoget. Den var imidlertid den første større ulykke og innledet for så vidt den moderne risiko-tidsalder. Denne ulykken medførte straks en del endringer i sikkerhetsforskriftene for å hindre slike misforståelser som var med på å gjøre den ulykken mulig.

Ser vi bort fra ulykkene under Krigen, har vi kun hatt fire jernbaneulykker med mer enn 5 omkomne reisende. De sprer seg uhyggelig jevnt i tid:

1921 Nidareid, 1950 Hjuksebø, 1975 Tretten, 2000 Åsta.

 


Ovenstående tekst stod i Malvik-bladet onsdag 19. januar 2000.

 

© Svein Sando · Updated 10.09.00 · ssandoonline.no
[Home page] [Railway home page] [Railway Safety and Accidents] [Jernbaneverket] [NSB] [NJK